Fjellsprenger’n Spesial 1

KUNDEMAGASIN FRA

ORICA NORWAY AS

Fjellsprenger’n

Teori

Praksis

Sikkerhet

Spesialutgave

2 Fjellsprenger’n Spesial

Dronefoto forsiden:

Joakim Östlind,

Teknisk Service,

Orica Sweden AB

Utgiver tar forbehold om trykkfeil, endringer i lover og forskrifter og eventuelle produktendringer.

2020 © Orica Norway AS

Kjære leser,

For oss som jobber i Orica Norway er det alltid hyggelig å få tilbakemeldinger på at det arbeidet vi legger ned i kundemagasinet

Fjellsprenger’n fanger interesse i fagmiljøet. Vi får med jevne mellomrom spørsmål om det er mulig å få tilgang til, eller særtrykk

av, spesielle artikler om sprengstoff og tennmidler som har stått på trykk i tidligere utgaver av Fjellsprenger’n og vår produktkatalog.

Etter en gjennomgang av de mest etterspurte artiklene som fortsatt er aktuelle og som omhandler eksplosivenes egenskaper,

sikkerhet og sprengningsteknikk i teori og praksis, har vi valgt å utgi denne spesialutgaven av Fjellsprenger’n. Vi håper dette

vil være til nytte i ditt daglige virke.

Skulle du ha ønske om andre artikler som allerede har stått på trykk, eller forslag til innhold for femtidige nummer av bladet,

vennligst ta kontakt med en av våre representanter, eller benytt en av epostadressene nedenfor. Som nevnt setter vi pris på din

tilbakemelding av såvel ris som ros. [email protected] eller [email protected]

INNHOLD

Dette må du vite.

Kjøp, transport og lagring.......................side 3

Sprengstoffteori.......................................side 9

Detonasjonshastighet..............................side 14

Hotspots

Initieringsmekanismen i sprengstoffer...side 16

Primerteori................................................side 18

Dynamisk sjokktrykk - dødpressing........side 21

Kontursprengstoff...................................side 22

Vibrasjoner................................................side 26

Hva kan årsaken være?............................side 29

Elektrisk tenning.......................................side 31

Beskyttelse av

tennere, koblingsenheter og startere.....side 39

Sprengning av stål og betong.................side 41

Enkle beregningsmetoder........................side 43

Ansvarlig utgiver: Jan Erik Aas, Orica Norway AS, Postboks 614, 3412 Lierstranda - Redaktør: Thor Andersen

Grafisk Design, Layout & Produksjon: Orica Norway AS - Opplag: 5.000 - Trykk: UAB ”PROPRINT BALTIC”

Fjellsprenger’n Spesial 3

Dette må du vite.

Kjøp, transport og lagring

4 Fjellsprenger’n Spesial

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Lov av 14. juni 2002 nr. 20.

Forskrift om sivil håndtering av eksplosjons farlige stoffer (eksplosivforskriften).

Forskrift av 15. juni 2017 nr 844 med veiledninger til kapittel 5 – oppbevaring

og kapittel 10 – Bergsprengning.

ADR/RID - Forskrift om landtransport av farlig gods (ny utgave kommer annet

hvert år).

Viktig punkt er Security i ADR, Kap. 1.10.

Landtransportforskriften om sikkerhetsrådgiver i forbindelse med transport av

farlig gods på veg og jernbane» (ADR/RID Kap. 2 §10 i forskriften + 1.8.3).

Denne informasjonen omhandler erverv, landtransport, fergetransport og oppbevaring av eksplosiv vare.

De lovmessige kravene innen disse områdene har i de siste årene vært underlagt en rekke justeringer og endringer. Lover

endres, nye forskrifter og regler kommer. Vi tar derfor forbehold om trykkfeil, samt endringer i lover og forskrifter.

Kjøp av eksplosiv vare

Du kan kjøpe sprengstoff og tennmidler etter å ha innhentet:

Tillatelse til erverv av eksplosive vare

Tillatelse til erverv av sprengstoff, krutt og tennmidler kan gis til virksomheter som

har behov for slik vare for å utføre sprengningsarbeider.

Tillatelse gis av DSB.

Tillatelsen gis for et tidsrom av inntil 5 år, og det kan stilles begrensninger for hvor store mengder som kan tas ut ved hvert uttak.

På tillatelsen skal det navngis hvem som på virksomhetens vegne kan rekvirere og motta eksplosiv vare.

Før du kjøper eksplosiv vare må du være oppmerksom på følgende punkter:

Forhandler/leverandør av eksplosiv vare skal ha kopi av ervervstillatelsen.

Skriftlige rekvisisjon må leveres for hver dellevering, senest ved varens levering.

Rekvisisjonen skal være undertegnet av en av de personer som er rekvisisjonsberettiget i flg. tillatelsen.

Mottager av eksplosivene skal være oppført på ervervstillatelsen.

Ved hver utlevering er Forhandler/Leverandør av eksplosiver er pliktig å gjøre oppslag i DSB’s elektroniske database over

godkjente mottagere. Oppslaget gjøres via SMS og identiteten til navngitt mottager skal kontrolleres via gyldig legitimasjon.

Kompetansekrav til bedrift og personell

Sikkerhetsrådgiver

Alle foretak som klassifiserer, pakker, fyller, laster, losser, sender, mottar for transport, transporterer eller på annen måte kommer i

befatning med transport av farlig gods, skal ha sikkerhetsrådgiver.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil føre tilsyn med etterlevelsen av forskriften i Norge.

Berørte virksomheter skal på forespørsel informere DSB om utpekt sikkerhetsrådgiver.

Sikkerhetsrådgiver godkjennes for 5 år etter bestått eksamen.

Sikkerhetsrådgivers rolle skal tilpasses virksomheten.

Sikkerhetsrådgiver skal bl.a. overvåke at bestemmelsene for transport av farlig gods overholdes (ADR/RID).

Noen viktige punkter som må overholdes

Fjellsprenger’n Spesial 5

Krav til opplæring

Alle som arbeider med transport av farlig gods, skal ha opplæring. Kravet omfatter alt personell i logistikkjeden som enten laster,

losser, transporterer, skriver ut diverse transportdokumenter eller på annen måte kommer i berøring med farlig gods.

Opplæring skal stå i forhold til den enkeltes arbeidsområde.

Generell kunnskap om regelverket.

Sikkerhetsopplæring, dvs. opplæring om de risiko og farer som er forbundet med uhell med farlig gods under transport,

inkludert lasting og lossing, i forhold til det arbeide som vedkommende utfører.

Opplæring skal dokumenteres

Arbeidstakeren skal ha bevis på at de har fått opplæring.

Arbeidsgiveren skal dokumentere at opplæring er gjennomført.

Endringer i regelverket krever repetisjonskurs.

ADR kompetansebevis

Ved transport av mer enn 1000 poeng (50/20 kg netto eksplosiver, se tabell 1.1.3.6.3 i ADR-boken) må fører ha kompetansebevis ADR. Kravet gjelder uavhengig av kjøre- tøyets totalvekt.

Øvrige krav ved transport

All håndtering, transport og lagring av eksplosiv vare skal skje i godkjent, merket emballasje. Innlasting og pakking skal

være slik at innholdet under transport og behandling, ikke kan bevege seg på en slik måte at det oppstår fare for brann eller

eksplosjon.

Vi gjør også oppmerksom på at vår beskrivelse av krav til kjøretøy, er ufullstendig. Spesielt gjelder dette hvor eksplosiv vare

transporteres i åpne kjøretøyer. ADR stiller her helt spesielle krav til presenning og lasteplan.

Bensindrevne kjøretøyer

Se tabell 1.1.3.6.3 i ADR om største tillate mengde eksplosiver som kan transpor- teres uten at kjøretøyet behøver å være

ADR-godkjent av Statens Vegvesen. (Eksplosiver med UN.nr. 0081,0082, 0084 og 0241 kan største samlede mengde på en

transportenhet være 50 kg, andre typer eksplosiver/tennere 20 kg)

Samlasting av sprengstoff og tennere er ikke tillatt.

Det er forbudt å samlaste sprengstoff i forenlighetsgruppe D med tennere i forenlighetsgruppe B på samme kjøretøy. Sprengstoff

og tennere skal transporteres i hvert sitt kjøretøy, men det kan benyttes samme transportenhet, for eksempel bil og henger. Forbudet mot samlasting gjelder for all transport av eksplosiver, selv om det ikke er krav om EX-godkjenning av kjøretøyet etter ADR.

Kjøretøy av type EX II

Den maksimale mengde eksplosiv vare, klasse. 1.1, du kan transportere er inntil

1.000 kg.

Kjøretøyet skal være ADR godkjent av Statens Vegvesen, trafikkstasjonen. Kjøretøyene skal være konstruert, utført og utstyrt slik at eksplosivene er beskyttet mot fare

utenfra og mot vær og vind.

Kjøretøyet skal enten være lukket eller dekket med presenning. Presenningen skal

være rivefast og av ugjennomtrengelig materiale, samt tungt tennbart. Den skal

være strammet slik at den dekker lastearealet på alle sider.

Alle åpninger i lasterommet på lukkede kjøretøyer skal ha låsbare tettsluttende dører

eller deksler. Førerhuset skal være adskilt fra lasterommet med en hel tett vegg.

Kjøretøy av type EX III

Du kan transportere inntil 16.000 kg netto eksplosiv vare. Kjøretøyet skal være godkjent av Statens Vegvesen, trafikkstasjonen.

Tilhenger

Tilhenger for EX III kjøretøy skal godkjennes i henhold til EX III-kravene.

Mengde eksplosiv vare begrenses av tilhengerens tillatte nyttelast og/eller hva motor-

6 Fjellsprenger’n Spesial

vognen har lov til å trekke.

Transportenheten (kjøretøy og tilhenger) kan maksimalt transportere 16.000 kg netto eksplosiv vare.

Brannslukningsapparater på kjøretøy

Alle transportenheter som transporterer farlig gods skal ha minst ett 2 kg`s pulverapparat for

brann i motor og førerkabin. Transportenheter med største tillatte vekt over 7,5 tonn skal

ha ett eller flere apparater med til sammen minst 12 kg pulver. Minst ett apparat skal ha en

kapasitet på 6 kg.

Transportenheter over 3,5 tonn opp til og med 7,5 tonn skal ha ett eller flere apparater

med til sammen 8 kg pulver. Minst ett apparat skal ha en kapasitet på 6 kg. Transportenheter

opp til og med 3,5 tonn skal ha ett eller flere apparater med en samlet kapasitet på minst 4 kg

pulver.

2 kg`s apparater for brann i motor og førerkabin kan innberegnes i totalmengden.

Brannslukningsapparater for eksplosivtransport

- Alle apparatene skal tilfredsstille kravene se kap. 8.1.4 i ADR

- Apparatene skal ikke benyttes ved brann i eksplosiv vare.

Merking av kjøretøyer og tilhengere

Ved transport av mer enn 1000 poeng (se tabell 1.1.3.6.3 i ADR-boken) skal transportenheten foran og bak ha et rektangulært, orange skilt i format 400 x 300 mm.

Skiltet skal ha en sort ramme som er inntil 15 mm bred. Hvis kjøretøyets størrelse og

utforming ikke gir plass til skiltet, kan for- matet reduseres til 300 x 120 mm med

10 mm sort ramme. I tillegg skal transportenheten utstyres med

fareseddel i format minimum 250 x 250 mm bak og på begge sider.

Øvrig utstyr i kjøretøy

Hvis det transporteres mer enn 1000 poeng (50/20 kg netto eksplosiver, se tabell 1.1.3.6.3 i ADR-boken), skal transportenheten være utstyrt med følgende:

Hvis det transporteres mer enn 1000 poeng (50/20 kg netto eksplosiver, se tabell

1.1.3.6.3 i ADR-boken), skal transport-enheten være utstyrt med følgende:

-Minst 1 stk. stoppekloss pr. kjøretøy.

-2 stk. stødige varselsingnaler (f.eks. reflekterende kjegler, triangler eller blinkende orange lykter som skal være

uavhengig av kjøretøyets elektriske anlegg).

-Egnet varselvest eller varselklær for hvert av kjøretøyets mannskap.

-1 stk. håndlampe til hvert av kjøretøyets mannskap.

-Beskyttelseshansker.

-Øyebeskyttelse (f.eks. beskyttelsesbriller)

Transportdokument og Skriftlige instruksjoner

Dokumentene skal oppbevares i førerhuset og skal være lett identifiserbare.

Transportdokument inneholder opplysning om:

Avsender. Mottaker. Kvantum. Handelsnavn. UN nr.

Sprengstofftype. Gjelder all transport av eksplosiv vare.

Skriftlige instrukser gjelder ved transport av mer enn 50 kg netto

eksplosiv vare.

Røyking

Det er forbudt å røyke på og i nærheten av kjøretøyer under lasting og lossing.

Passasjerer

Kjøretøy med eksplosiv vare skal ikke medta passasjer(er) som ikke hører til kjøretøyets mannskap.

Begrensinger på transport av farlig gods i vegtunneler

Det er innført begrensinger for transport av enkelte typer farlig gods i vegtunneler. (se kapittel 8.6 i ADR)

B

Fjellsprenger’n Spesial 7

Sikkerhetsavstand for faregruppe 1.1 i meter til :

Netto eksplosivinnhold (kg)

Sykehus, skole

barnehage, høyhus og

forsamlingslokale

Bolighus Offentlig vei, kai,

jernbane o.l

Mellom magasiner uten barrikade

Mellom magasiner med barrikade

Q K = 44,4

n = 1/3

K = 22,2

n = 1/3

K = 14,8

n = 1/3

K = 22,2

n = 1/3

K = 2,4

n = 1/3

< 25 800 400 180 180 8

250 800 400 180 180 16

500 800 400 180 180 20

1.000 800 400 180 225 25

3.000 800 400 215 325 35

6.000 810 405 270 405 44

8.000 890 445 300 445 49

10.000 960 480 320 480 52

20.000 1220 610 405 610 66

25.000 1300 650 435 650 71

30.000 1380 690 460 690 75

40.000 1520 760 510 760 83

50.000 1640 820 550 820 89

100.000 2080 1040 690 1040 115

Fergetransport av eksplosiv vare

Under gitte forutsetninger vil man på en ferge kunne transportere følgende:

Inntil 50 kg netto eksplosiv vare hvis

fergen medbringer flere enn 12 passasjerer.

Inntil 16.000 kg netto eksplosiv vare

hvis fergen medbringer færre enn 12 passasjerer.

Forutsetningene for fergetransport er at:

Fergens skipper gir tillatelse.

Fergen er utstyrt med nødvendig brannslukningsutstyr.

Et ekstra sett transportdokumenter og skriftlig instruks leveres

fergebetjeningen ved ombordkjøring.

Oppbevaring av eksplosiv vare

Dette er regulert i ”Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff av 15. juni 2017, kap. 5.

All oppbevaring av sprengstoff og tennmidler krever oppbevaringstillatelse.

Eksplosive varer utlevert til bruk, er ikke å regne som oppbevaring etter forskriften. Plasseringen på arbeidsstedet

skal være utilgjengelig for uved- kommende eller under tilsyn (maksimalt 12 timer), og på en slik måte at det ikke oppstår

fare for brann eller eksplosjon.

Sprengstoff og tennmidler skal oppbevares adskilt fra annen eksplosiv vare med mindre varene er forenlige. Sprengstoff

(1.1D) er ikke forenlig med tennere (1.1B) og skal holdes adskilt så lenge som mulig frem til brukertidspunktet.

Det stilles detaljerte og strenge krav til hvordan oppbevaring av eksplosiv vare skal foregå, blant annet til plassering av rom eller

bygning, arealmessige begrensninger og sikringstiltak, alarm, merking og bygningstekniske forhold. Det er krav om alarm som

sikrer tidlig varsling og forsvarlig respons i rom, bygning eller innretning med eksplosiv vare.

Forskriften stiller krav til bygningsteknisk og fysisk sikring av lager mot fare for brann og eksplosjon og mot innbrudd. Lager/

containere skal som et minimun kunne stå i mot et innbruddsforsøk i 20 minutter. I tillegg er det et krav om alarm på alle lager.

8 Fjellsprenger’n Spesial

Elektronisk system for innsending av søknad

DSB har rutiner for elektronisk innsending av søknader og meldinger om hånd- tering av eksplosive varer. Tilgangen til den

elektroniske innleveringen skjer via Altinn. Søknaden vil bli behandlet av DSB og tillatelse vil bli tilsendt søker.

De viktigste punktene i en søknad om oppbevaringstillatelse er:

Søkerens firmanavn og postadresse.

For anleggslager: På hvilket anlegg varen skal brukes.

Grunneierens navn, samt G.nr og B.nr.

Lagringsmengde og type eksplosiv vare.

Oversiktskart (målestokk minst 1 : 5.000) hvor lageret er avmerket og sikkerhetsavstander til utsatte objekter er inntegnet.

Ansvarlig person (ansvarshavende og eventuell stedfortreder) for lageret.

Vedkommende må kunne dokumentere relevante kvalifikasjonskrav i form av sertifikater eller kursbevis. Denne skal

ha god vandel og fremlegge politiattest.

Oppbevaring av eksplosiv vare krever oppbevaringstillatelse.

Uten særskilt tillatelse kan det likevel under gitte betingelser oppbevares inntil 5 kg røksvakt krutt, 5 kg eksplosiv vare oppladet som ammunisjon og 10 kg pyroteknisk vare.

Destruksjon av eksplosiver

Privatpersoner som kommer i besittelse av eksplosiver skal varsle nærmeste politimyndighet om dette. Eksplosivene skal

ikke flyttes fra funnstedet. Politiet vil kontakte virksomheter som innehar tillatelse fra DSB til å destruere eksplosiver.

Destruksjon av eksplosiver skal vanligvis bekostes av eieren.

Utgiver tar forbehold om trykkfeil og endringer i lover og forskrifter.

Fjellsprenger’n Spesial 9

Sprengstoffteori

Generelt

Historisk har sprengstoffer blitt klassifisert ut fra egenskaper og bruk som militære, sivile, ideelle eller ikke-ideelle sprengstoffer.

Uansett klassifisering har alle typer sprengstoffer samme funksjonsmåte. Lagret kjemisk energi konverteres til mekanisk arbeid

ut fra trykk og temperatur på sprenggassene (reaksjonsprodukter) som dannes når de detonerer. De største forskjellene på ulike

sprengstoff er hvor mye energi som frigjøres, hvor raskt dette skjer og hvor følsomme de er å initiere.

Detonasjonen forplanter seg som en sjokkbølge gjennom sprengstoffet. Hastigheten på denne sjokkbølgen kalles detonasjonshastighet og kan variere fra ca. 1300 m/s til 7000 m/s for sprengstoffer som benyttes til bergsprengning eller initieringsmidler. Detonasjonshastigheten vil variere for et og samme sprengstoff med diameter, tetthet og innspenning.

Sprenggassene som dannes er bestemt av sprengstoffets sammensetning, og består hovedsaklig av karbondioksyd, vann,

og nitrogen, men vil også inneholde nitrøse gasser og karbonmonooksyd som er helseskadelig. Ved ugunstige bruksforhold kan deler av sprengstoffet få en ufullstendig omsetning, og sprenggassene vil da kunne inneholde større mengder

nitrøse gasser og karbonmonoksyd som er giftige og helseskadelige.

Sprengstoffenes egenskaper

Ulike bruksområder og arbeidsbetingelser har gjort det nødvendig å utvikle sprengstoffer som er tilpasset formålet de skal

brukes til og forholdene der de skal brukes. For å velge det rette sprengstoffet for oppgaven er det nødvendig å kjenne

egenskapene til de forskjellige sprengstoffene.

Energi

Energien, eller styrken i et sprengstoff, er et mål på evnen til å utføre et arbeide. Energimengden kan enten beregnes eller

måles. Beregninger skjer på grunnlag av den kjemiske reaksjonsligningen og varmeutviklingen som gjelder når sprengstoffet detonerer. Verdien viser hva som er teoretisk mulig å få ut av et sprengstoff ved 100% utbytte. Avhengig av sprengstofftype og bruksforhold er det praktiske energiutbyttet lavere. Energien kan uttrykkes i forhold til vekt eller volum av

sprengstoffet, eller som en absolutt eller relativ verdi sammenliknet med et annet sprengstoff. Som sammenligningsgrunnlag er det vanlig å bruke dynamitt eller ANFO.

Beregningsmetodene for energi som er nevnt nedenfor gjelder ideell detonasjon, og har derfor begrenset nytte når det gjelder

fjellsprengning og ved sammenligning av ulike sprengstofftyper. Ved innføring av relativ effektiv energi (REE), som blir beskrevet

nedenfor, tar man et steg i riktig retning, men det er likevel et godt stykke igjen til virkeligheten. Det er bergmassens varierende

egenskaper som er den største utfordringen.

Eksplosjonsenergi:

Dette er et mål for det totale energiinnholdet i ett kilo sprengstoff. Beregningsmåten er en ren kjemisk beregning av forskjellen i indre energi før og etter en eksplosjon av sprengstoffet. Indre energi beregnes for standard trykk og temperatur

(25°C, 1 atm). Standard benevning er MJ/kg. Se også neste kapittel.

10 Fjellsprenger’n Spesial

Effektiv energi (EE):

Beregning av effektiv energi gjøres for å få riktigere verdier av sprengstoffenes egenskaper. Denne komplekse beregningsmetoden bygger på hydrodynamiske og termodynamiske lover, samt reaksjonshastighet og tilstand til sprengstoffet under

et ideelt detonasjonsforløp. Benevning er MJ/kg. Se også neste kapittel.

Relativ vektstyrke:

Dette er et mål for eksplosjonsenergien i ett kilo sprengstoff sammenlignet med et standard-sprengstoff, f.eks dynamitt for patronerte sprengstoffer eller ANFO for bulk.

Relativ effektiv vektstyrke (REE):

REE er relativ effektiv energi i forhold til ANFO med en tetthet på 0,8 g/cm³. ANFO har en effektiv energi på 2,3 MJ/kg.

Angitt energi er kalkulerte verdier for ideell detonasjon inntil en nedre verdi på 100 MPa. Se også neste kapittel.

Volumstyrke:

Dette er et mål for energiinnholdet i én liter sprengstoff, og fås ved å multiplisere sprengstoffets eksplosjonsenergien og tetthet med

hverandre. Normal benevning er MJ/liter.

Relativ volumstyrke:

Dette er et mål for energiinnholdet i én liter av et sprengstoff sammenlignet med et standard sprengstoff, f.eks. eks dynamitt for

patronerte sprengstoffer eller ANFO for bulk.

Gassvolum:

Gassvolumet angir teoretisk beregnet gassvolum ved detonasjon av et gitt sprengstoff i liter per kg sprengstoff ved standard trykk og temperatur (25°C, 1 atm). Tidligere ble gassvolum sammen med eksplosjonsenergien brukt til å estimere

sprengstoffets evne til å bryte berg. I dag benyttes ikke gassvolum for bestemmelse av sprengstyrke, annet enn at det inngår i trykkvolum beregningene som er nærmere beskrevet i neste kapittel.

Tetthet

Dette er vekt per volumenhet, f.eks kg pr. liter, og oppgis som ferdig produkt i borhullet. For emulsjons bulkprodukter brukes

gjennomsnittlig tetthet i borhullet, da tettheten normalt varierer fra bunn til topp. Normalt vil det være høyere tetthet (og

energi) i bunnen enn i toppen.

Detonasjonshastighet

Hastigheten sprengstoffet omsettes med kalles detonasjonshastighet (også benevnt VOD = velocity of detonation). For patronerte produkter måles dette vanligvis på fritt-liggende patroner, mens det for bulkprodukter vanligvis måles på sprengstoff i rør

av stål eller i borhull på brukerstedet. Hastigheten vil variere med bruksbetingelser som; tetthet, borhullsdiameter, temperatur og

innspennings- grad. Økt diameter på sprengstoffstrengen og økt innspenning øker hastigheten.

Vannbestandighet

Vannbestandigheten sier noe om sprengstoffets løselighetsevne under vann, og under hvilke vanntrykk produktene kan brukes.

Noen produkter kan brukes i vannfyllte hull eller ved undervanns- sprengning med opptil 30 m vannsøyle. Andre produkter tåler

ikke vann og blir fort ødelagt. Spesifikasjoner på hva de enklete produktene tåler finnes under hvert produkt.

Følsomhet

Sprengstoffets følsomhet har betydning for initierings- og overføringsevne. Grovt kan sprengstoffene klassifiseres som fenghettefølsomme og ikke-fenghettefølsomme sprengstoffer. Et fenghettefølsomt sprengstoff kan initieres direkte med en tenner, mens

det for et ikke-fenghettefølsomt sprengstoff vil være nødvendig med en primer i tillegg for å få igang en sikker detonasjon.

Brukstemperatur

Anbefalt brukstemperatur for de fleste av våre patronete produkter og Exan™ produkter er fra -20°C til 50°C. Små variasjoner

forekommer. For bulk emulsjonssprengstoffene er produktets temperatur ved lading viktig for å få gode gasseforhold i emulsjonen. Laveste produkttemperatur vil være 10°C for SSE og 50°C for SME. Bergets temperatur er som for patronerte produkter og

Exan™. Se tekniske datablad for vært enkelt produkt. Initieringsevne vil avta med temperatur og kan være kritisk i noen sammenhenger. Hvis forholdene krever at du opererer utenfor angitt temperaturområde skal du kontakte din lokale Orica representant. Omtalt bruks-temperatur er temperatur på sprengstoffet, og gjenspeiler nødvendigvis ikke luft-temperatur.

Lagring, holdbarhet og “sleep time”.

Lagring av våre eksplosiver skal være i et godkjent magasin for klasse 1.1D. Holdbarhet gjelder for gode lagringsforhold:

Stabil temperatur (0° til +40°C), luftig og lav fuktighet (<60%). Holdbarheten for våre patronerte produkter er på 2 år.

Fjellsprenger’n Spesial 11

Exan™-produkter har holdbarhet på 4 til 6 mnd. Exan™ bør detoneres samme dag, evt dagen etter for våre Exan™ E produkter, som er tilsatt et vannblokkeringsmiddel (guar-gum). Sensitert emulsjon i borhullet har en maksimalt anbefalt oppholdstid på 2 uker. For grove borhull kan lengre tid aksepteres. Vær oppmerksom på at emulsjoner på tross av sin viskøse konsistens kan vaskes bort dersom berget har slepper med stor vanngjennomstrømming.

Sikkerhet

Bruker må sørge for at sprengningsstedet er tilstrekkelig ventilert før man oppsøker plassen. Alle forskriftene for håndtering og bruk må følges. Eksplosiver kan initieres av kraftige støt, friksjon eller mekanisk påvirkning. Eksplosiver skal håndteres og lagres med forsiktighet og må ikke utsettes for flammer og sterk varme. Eksplosiver må ikke benyttes i områder

med fare for brennbare gasser eller kullstøveksplosjon.

Destruksjon

Destruksjon av eksplosivt avfall kan medføre fare. Det kreves særskilt godkjenning fra DSB for å kunne destruere eksplosiver.

Kontakt din lokale Orica representant hvis du trenger mer informasjon om destruksjon av eksplosiver.

Ulike sprengstoffleverandører angir sprengstoffets energimengde ulikt -

Hva er forskjellen?

Eksplosjonsenergi

Tradisjonelt er det denne beregningsmåten som har vært benyttet for å angi sprengstoffers energi. Beregningsmåten er en

ren kjemisk beregning av forskjellen i indre energi mellom de kjemiske komponentene som sprengstoffet er bygd opp av

og den indre energien til sprengassene som dannes når det eksloderer. Dette benevnes også som ’Enthalphy of Explosion’

(ΔHExp) og måles i MJ/kg eller kcal/kg.

Ser man på den ideelle omsetningen av Nitroglyserin kan man finne ΔHExp. ved at man tar den indre energien av Nitroglyserin

minus den indre energien til de ideelle reaksjonsproduktene som dannes ved 25 °C og 1 atmosfæres trykk som vist i figur.

fSprengstof ⇒ reaksjonsprodukter

4 2

1

2 2

3

2 2

5

9353 3 2 +++⇒ ONOHCOONHC

For Nitroglycerin er ΔHExp = 6.8 MJ/kg og de ideelle reaksjonsproduktene: karbondioksyd, vann, nitrogen og oksygen.

Energien relateres ofte til en standard Dynamit med en eksplosjonsenergi på 4.47 MJ/kg for patronerte produkter og til en standard Anfo med en eksplosjonsenergi på 3.9 MJ/kg for bulkprodukter. Dette benevnes som relativ vektstyrke og angis i prosent.

Eksplosjonsenergien er et mål for en ideel reaksjon uten tap av energi, og er ikke noe godt mål til å beskrive ’arbeidsenergien’ til sivile sprengstoffer i berg.

I fjellsprengning får man heller ikke utnyttet sprenggassene til trykket av disse er likt det atmosfæriske trykket og temperaturen er

25 °C. Tallverdien av ΔHExp blir for høy og kan heller ikke benyttes til a rangere de ulike sprengstoffer egenskaper til å sprenge berg.

Det fleste sprengstoffprodusenter benytter derfor en beregningsmetode for sprengstoffers energi som er mer i samsvar med det

man praktisk observerer i fjellsprengning. Denne metoden kalles ’effektiv energi’ og ’relativ effektiv energi’.

Effektiv energi / relativ effektiv energi

Praktiske forsøk har vist at man i fjellsprengning ikke får utnyttet all kjemisk energi i sprengstoffet til å gjøre arbeid på fjellet.

Borhullet ekspandere i volum helt til sprenggassene ventilerer til atmosfæren og

energien tapes i form av varme og luftsjokk.

En tommelfingerregel sier at når trykket i borhullet har falt til 100 MPa vil sprenggassene ha ventilert til atmosfæren. Dette trykket tilsvarer at sprengassene har

økt i volum 6-10 ganger.

En tilstandsligning beregner ideell detonasjonshastighet, utgangstrykk, temperatur,

gassvolum, sammensetning og andel av reaksjonsproduktene (sprenggassene) ut fra

sprengstoffets kjemiske sammensetning og tetthet.

Tilstandsligningen gir også trykk, temperatur og endring av sprenggassenes sammensetning når de øker i volum. Dette angis i form av en trykk/volum kurve som vist i

figur (blå kurve som ligger ovenpå skravert del).

12 Fjellsprenger’n Spesial

Ulike sprengstoffer og tettheter har ulike trykk/volumkurver med sin egen karakteristiske form.

Arealet under kurven tilsvarer den totale energien i sprengstoffet. Fjerner vi den delen som går tapt til omgivelsene med

et trykk på 100 MPa, har vi en bedre tallverdi på energien som er tilført berget (rødt skravert område). Denne benevnes

effektive energi og angis i MJ/kg.

Formen av kurven kan også si noe om hvordan sprengstoffets energi overføres til berget.

Ofte relateres den effektive energien i sprengstoffer med den effektive energien i en standard Anfo eller Dynamit. Denne

angis i prosent og benevnes som relativ effektiv vekt eller bulkstyrke (REE vektstyrke / REE bulkstyrke) og angis i % hvor en

effektiv energi på 2.3 MJ/kg gir en relativ effektiv volumstyrke på 100%.

Patronerte

produkter

Tetthet

[kg/dm3

]

1)

Eksplosjonsenergi

[MJ/kg]

Detonasjonshastighet2)

[m/s]

Vektstyrke3)

Vektstyrke

REE [%] 4)

Vannbestandighet

Brukstemperatur

(°C)

“Sleep

time” 11)

Holdbarhet5)

Eurodyn

2000

1,4 4,4 6200 ±200 145 Meget god

(opptil 20 m)

-20° til

+50°C

2 år

Centric

2000

1,4 4,14 6200 ±200 80 rel

HMX

Meget god

(opptil 20 m)

-20° til

+50°C

2 år

Eurodyn

3000

1,45 4,9 6300 ±200 160 Meget god

(opptil 30 m)

-20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit,

dynamittrør

1,4 4,4 6200 ±200 145 Meget god

(opptil 30 m)

-20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit 1,

oransje og

hvite rør

1,0 3,4 2300 75 - Begrenset -20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit 2,

gule rør

1,05 2,8 2200 65 - Begrenset -20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit 3,

blå rør

1,16 1,6 1700 35 - Begrenset -20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit 4

Larvikitt rør

1,21 1,2 1300 30 - Begrenset -20° til

+50°C

2 år

Kemix A rør 1,2 3,7 4400 85 - Meget God

(opptil 25 m)

-25° til

+40°C

12 mnd

Senatel

Powerfrag

1,19 3,5 3500-5300 119 Meget god

(opptil 25 m)

-30° til

+50°C

24 mnd

Senatel

Powersplit

1,15 3,4 28005)

115 Meget god

(opptil 20 m)

-20° til

+50°C

12 mnd

Pentex 250-

1700g

1,5 4,9 6500 172 Meget god

(opptil 30 m)

-20° til

+50°C

2 år

Pentex 25 1,5 5,4 7000 120 - Meget god

(opptil 30 m)

-50° til

+50°C

2 år

Pentex 25F 1,4 5,4 6000 ±500 127 - Meget god

(opptil 30 m)

-20° til

+40°C

2 år

Krutt 0,8-1,1 2,8 300-600 - Dårlig Ingen

temperatur

begrensning

3 år

NSP 711,

Sprengdeig

(Bonogel)

1,4 5,0 7700 117 - Ekstremt

god (opptil

100 m)

2 år

Tekniske data

Fjellsprenger’n Spesial 13

Patronerte

produkter

Tetthet

[kg/dm3

]

1)

Eksplosjonsenergi

[MJ/kg]

Detonasjonshastighet2)

[m/s]

Vektstyrke3)

Vektstyrke

REE [%] 4)

Vannbestandighet

Brukstemperatur

(°C)

“Sleep

time” 11)

Holdbarhet5)

Eurodyn

2000

1,4 4,4 6200 ±200 145 Meget god

(opptil 20 m)

-20° til

+50°C

2 år

Centric

2000

1,4 4,14 6200 ±200 80 rel

HMX

Meget god

(opptil 20 m)

-20° til

+50°C

2 år

Eurodyn

3000

1,45 4,9 6300 ±200 160 Meget god

(opptil 30 m)

-20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit,

dynamittrør

1,4 4,4 6200 ±200 145 Meget god

(opptil 30 m)

-20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit 1,

oransje og

hvite rør

1,0 3,4 2300 75 - Begrenset -20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit 2,

gule rør

1,05 2,8 2200 65 - Begrenset -20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit 3,

blå rør

1,16 1,6 1700 35 - Begrenset -20° til

+50°C

2 år

Centric

Magnasplit 4

Larvikitt rør

1,21 1,2 1300 30 - Begrenset -20° til

+50°C

2 år

Kemix A rør 1,2 3,7 4400 85 - Meget God

(opptil 25 m)

-25° til

+40°C

12 mnd

Senatel

Powerfrag

1,19 3,5 3500-5300 119 Meget god

(opptil 25 m)

-30° til

+50°C

24 mnd

Senatel

Powersplit

1,15 3,4 28005)

115 Meget god

(opptil 20 m)

-20° til

+50°C

12 mnd

Pentex 250-

1700g

1,5 4,9 6500 172 Meget god

(opptil 30 m)

-20° til

+50°C

2 år

Pentex 25 1,5 5,4 7000 120 - Meget god

(opptil 30 m)

-50° til

+50°C

2 år

Pentex 25F 1,4 5,4 6000 ±500 127 - Meget god

(opptil 30 m)

-20° til

+40°C

2 år

Krutt 0,8-1,1 2,8 300-600 - Dårlig Ingen

temperatur

begrensning

3 år

NSP 711,

Sprengdeig

(Bonogel)

1,4 5,0 7700 117 - Ekstremt

god (opptil

100 m)

2 år

Emulsjonsprodukter

Bulk

Tetthet1)

[kg/dm3]

Eksplosjons

energi

[MJ/kg]

Detonasjons-2)

hastighet

[m/s]

Vektstyrke4)

REE [%]

Vannbestandighet

Fjell/grunntemperatur (°C) “Sleep time” 11)

Centra Gold 100

(Pukkverk og

anlegg)

1,2 3,0 3000-6000 107 Meget god

(opptil 30 m)

-10° til 55°C 2 uker

Centra Gold 80

(Pukkverk og

anlegg)

1,2 3,0 3000-6000 106 Meget god

(opptil 30 m)

-10° til 55°C 2 uker

Centra Gold 75

(Pukkverk og

anlegg)

1,2 3,1 3000-6000 108 Meget god

(opptil 30 m)

-10° til 55°C 2 uker

Fortis Advantage

80 (Gruver,

SME)

1,2 3,0 3000-6000 106 Meget god

(opptil 30 m)

-10° til 55°C 2 uker

Civec Control

(Tunnel)

1,0 3,0 3000-5000 93 Meget god

(opptil 30 m)

-10° til 55°C 2 uker

Subtek Velcro

(Oppadrettet)

1,1 2,8 3000-5000 95 Meget god

(opptil 30 m)

-10° til 55°C 2 uker

Tabellen angir et utvalg av sprengstoffenes egenskaper. Mer informasjon finnes i beskrivelsene for hvert enkelt produkt i produktkatalogen og i tekniske datablad. Kontakt Orica Norway AS for ytterligere infomasjon. Sprengstoffenes bruksbegrensninger (vannbestandighet, brukstemperatur og holdbarhet) er ikke absolutte grenser. Dersom bruksforholdene er utenfor

angitte områder, eller andre spesielle forhold foreligger, ta kontakt med Orica Norway AS.

1) Nominell tetthet. For bulkemulsjonsprodukter gjelder et gjennomsnitt i borhullet, og vil variere med lengden. Den kan

også varieres etter ønske, innen visse grenser.

2) Detonasjonshastighet (VOD) er basert på uinnspente sprengstoff. Vil variere med bruksbetingelser som; tetthet, patron- eller

borhullsdiameter, temperatur og innspenningsgrad. Økt diameter på sprengstoffstrengen og økt innspenning øker VOD.

3) For patronerte produkter refereres det til den relative vektstyrken (MJ/kg) mellom produktene hvor dynamitter er basis

produkt = 100% (teoretisk kan vektstyrken mellom ulike dynamitter variere med små marginer). For bulkprodukter referes

det til den relative vektstyrken mellom produktene hvor standard Anolit er basis produkt = 100%.

4) REE er relativ effektiv energi i forhold til ANFO med en tetthet på 0,8 g/cm³. ANFO har en effektiv energi på 2,3 MJ/kg.

Angitt energi er kalkulerte verdier for ideell optimal detonasjon inntil en nedre verdi på 100 MPa.

5) Sprengstoffet initieres av en gjennomgående detonerende lunte med 7000 m/s. Sprengstoffet selv har en detonasjons-

hastighet på 2800 m/s, radielt.

6) Initieringsevne avtar med synkende temperatur.

7) Under gode lagringsforhol: Stabil temperatur (0° til +40°C), luftig og lav fuktighet (<60%).

8) Vil variere med kornstørrelse og kornform.

9) I uåpnet orginalemballasje.

10) Høyeste verdi indikerer ideal hastighet. Minste verdi indikerer teoretisk laveste verdi ved uinnspent detonasjon.

11) ”Sleep time” er maksimal anbefalt oppholdstid i borhull. For grove borhull kan lenger tid aksepteres, kontakt Orica.

Patronerte

produkter

Tetthet1)

[kg/dm3]

Eksplosjonsenergi

[MJ/kg]

Detonasjons-2)

hastighet

(m/s]

Vektstyrke 4)

REE [%]

Vannbestandighet

Brukstemperatur (°C)

“Sleep 11)

time”

Hold-5)

barhet

Exan 0,85 3,8 2400-4800 104 Dårlig -25° til 55°C Samme dag 6 mnd

Exan A 0,88 4,8 2700-4800 118 Dårlig -25° til 55°C Samme dag 6 mnd

Exan E 0,83 3,6 2400-4800 96 Begrenset -25° til 55°C 1 dg 6 mnd

Exan EA 0,86 4,5 2700-4800 112 Begrenset -25° til 55°C 1 dg 6 mnd

Exan LD 50 0,50 2,5 2000 45 Dårlig -25° til 55°C Samme dag 4 mnd

14 Fjellsprenger’n Spesial

Når et sprengstoff initieres med en tilstrekkelig energi, omsettes en del av den kjemiske energien rundt initieringspunktet så raskt at det oppstår en sjokkbølge. Sjokkbølgen initier

sprengstoffet i nærheten slik at sjokkbølgen opprettholdes

gjennom hele sprengstoffstrengen. Prosessen som skaper

sjokkbølgen kalles detonasjon og hastigheten til sjokkbølgen

kalles detonasjonshastighet.

Detonasjonshastigheten kan måles eller beregnes teoretisk.

Den teoretiske beregnede hastigheten er den maksimalt

oppnåelige, gitt at all kjemisk energi bidrar til detonasjonen.

Dette kalles ideell detonasjonshastighet. Et sprengstoff med

mye energi pr. kg vil ha en høyere ideell detonasjonshastighet enn et sprengstoff med lavere energi.

Sprengstoffer med for høy detonasjonshastighet er

ofte ugunstig for bergsprengning

Sjokkbølgen fra detonasjonen bidrar ikke bare til å initiere

sprengstoffstrengen og drive sjokkbølgen fremover, men en

stor del tapes til sidene. Dette skaper sprekker/knusesone

rundt hullet og vibrasjoner. Et sprengstoff med for høy detonasjonshastighet genererer en kraftigere sjokkbølge i berget,

en større knusesone og flere og lengre sprekker rundt hullet.

I figur 1 ser vi sprekkesystemer rundt hullet fra to sprengstofDETONASJONSHASTIGHET

fer med ulik detonasjonshastighet. Detonasjonshastigheten

er større i Expl-A enn i Expl-B. Skal sprengstoffet benyttes

til å slå av en stålbjelke vil sprengstoffer med høy detonasjonshastighet egne seg godt, men i berg kan høy detonasjonshastighet være ugunstig. Blir detonasjonshastigheten

for stor i forhold til bergets elastisitet kan berget rundt hullet

bli plastisk deformert. Mye av energien tapes i denne sonen

med dårlig fragmentering og fremkast som resultat.

Sprengstoffer best egnet til bergsprengning kalles

ikke-ideelle sprengstoffer

Ser vi bort fra produkter som detonerende lunte og primere er

alle sprengstoffer som benyttes til sprengning av berg i kategorien ikke-ideelle sprengstoffer. Ikke ideelle sprengstoffer er bygd

opp av kjemiske komponenter som har ulik reaksjonshastighet

og energiutviklingen foregår i en reaksjonssone bak detonasjonsfronten (Figur 2). Reaksjonshastigheten til de ulike kjemiske komponentene er trykk og temperaturavhengig, er størst i

midten av sprengstoffstrengen nærmest detonasjonsfronten og

avtar med avstand og til sidene. Detonasjonshastigheten drives

av energien som frigjøres raskt, som vist i figur 2 sone A. Energien som tapes til sidene bestemmes av innspenningen. Er innspenningen liten, vil energitapet til sidene bli større. Jo mindre

sprengstoffdiameter desto større innvirkning får tapet til sidene

på hele reaksjonssonen, slik at andelen av kjemiske komponenter som reagerer raskt nok til å bidra til å opprettholde detonasjonen/detonasjonshastigheten blir mindre.

Iver Hauknes, Orica Norway AS

Et sprengstoffs detonasjonshastighet er en av egenskapene

som har betydning for valg av sprengstoff. Det har i de senere år vært større fokus på denne egenskapen i henhold til

prosessskode 22.11 og 22.12 relatert til kontursprengning og

skadesonen i gjenstående berg.

Måling av detonasjonshastighet er en av mange tester som

inngår i produsentenes kvalitetskontroll. Målemetoden er

standardisert i EU i NO-EN13631-14 standarden.

Figur 1. Knusesone rundt hullet fra to sprengstoffer

med ulik detonasjonshastighet

Figur 2. Energiomsetning hos ikke ideelle sprengstoffer

Fjellsprenger’n Spesial 15

Figur 2. Energiomsetning hos ikke ideelle sprengstoffer

Energien som frigjøres for sent til detonasjonen, som vist i

figur 2 angitt med B, er ikke tapt, men bidrar til sprenggasser

med mye energi til å bryte og kaste berget.

Detonasjonshastigheten minker når sprengstoffets diameter blir mindre og øker med innspenning

Måler vi detonasjonshastighet til et sprengstoff i ulike diametere, ser vi at denne synker med avtagende diameter

helt til detonasjonen stopper opp. Denne diameteren kalles

kritisk diameter. Er diameteren svært stor vil tapet til sidene

være lite i forhold til den totale energien som frigjøres i reaksjonssone A, slik at detonasjonshastigheten vil være nær den

teoretiske beregnede detonasjonshastigheten.

Måler vi detonasjonen av et sprengstoff innspent i papir,

plast, stål eller berg vil vi se at detonasjonen øker med graden av innspenning. Et eksempel på dette er vist i figur 3.

Innspenningen endrer også kritisk diameter slik at et sprengstoff med kritisk diameter innspent i papir stopper opp mens

det detonerer innspent i et stålrør.

Viktig å sjekke hvordan detonasjonshastigheten er

målt når man sammenligner ulike sprengstoffer

Hvordan detonasjonshastigheten er målt finner man ofte i

fotnoten i det tekniske databladet for sprengstoffet. Noen

ganger er detonasjonshastigheten oppgitt som teoretisk/ideell andre ganger i en gitt diameter og innspenning

(uinnspent/papir eller stålrør). Ofte kan man se at detonasjonshastigheten oppgis som et intervall hvor den laveste hastigheten er målt uinnspent og i minste anbefalte diameter

og den høyeste er den teoretisk ideelle hastigheten.

Målemetoden er forskjellig for patronerte og bulksprengstoffer

Den oftest benyttede målemetoden av detonasjonshastighet

for patronerte produkter kalles kontakt –brudd. To sonder

eller kobber tråd settes inn i patronen med en gitt avstand.

Man setter på en svak målestrøm på sondene. Når detonasjonsfronten treffer sonden brytes strømmen og man kan

måle tiden fra den bryter den første til den andre. Detonasjonshastigheten finner man ved å dividere avstanden mellom

sondene med tiden fra strømmen brytes på den første til den

andre sonden. Sprengstoffet måles uinnspent eller innspent

i stålrør med 2-3 mm tykkelse. Fenghette-følsomme sprengstoffer initieres med en standard tenner (#8). Hastigheten

måles ved laveste / høyeste brukstemperatur

Detonasjonshastigheten til bulksprengstoffer måler man i

borhullet ved hjelp av en motstandstråd med en kjent motstand pr. meter. Motstandstråden fester man til primeren i

bunnen og den følger sprengstoffstrengen opp av hullet.

Når detonasjonsfronten går gjennom sprengstoffet brenner

den av motstandstråden og motstanden minker. Ved å måle

endringen i motstand pr. tid finner man detonasjonshastigheten. I figur 4 vises en måling av bulksprengstoffet Centra

Gold i 89 mm borhull målt i en Granittisk Gneis.

Ettersom sprengstoffets tetthet/energi reduseres oppover i

hullet, ser man en reduksjon i detonasjonshastighet.

Detonasjonshastighet ikke den eneste parameteren

som har betydning for skadesonen i gjenstående berg

Ofte benytter man detonerende lunte i kontursprengning

som har en detonasjonshastighet i underkant av 7000 m/s.

En av årsakene til at den kan benyttes til kontursprengning

er at diameteren er liten i forhold til hullet slik at det blir

en luftpute mellom sprengstoffet og hullet. Luftputen demper sjokkbølgen meget godt slik at sjokkbølgen som treffer

hullveggen oftest er for liten til å lage nye store sprekker i

berget. Er det vann i hullet blir dempningen liten.

En annen faktor som har betydning for skadesonen i gjenstående berg er mengden og energien til sprenggassene.

Denne energien er en kombinasjon av sprengstoffets energi,

vekt og lengde og kan utrykkes som energi pr. lademeter.

Detonerende lunte har mye energi, men vekten pr lademeter er liten slik at energi pr. lademeter blir lav. Sprenggasser

bidrar til økt skadesonen ved at de trenger inn i nye og eksisterende sprekker og forlenger disse. Skadesonen fra sprenggassene reduseres ved å velge sprengstoffer med lav energi

pr. lademeter samt å ikke fordemme hullet.

Figur 3. Et eksempel på endring i detonasjonshastighet når

diameter og innspenning endres Figur 4. Kontinuerlig måling av bulksprengstoff i borhullet

16 Fjellsprenger’n Spesial

HOTSPOTS (VARME PUNKTER)

- initieringsmekanismen i sprengstoffer

Iver Hauknes, Senior Project Engineer

Orica Norway AS

Hotspots kan dannes ved hjelp av flere

mekanismer. Noen av disse er:

•Adiabatisk kompresjon. Gassbobler

inne i sprengstoffet utsettes for en rask

trykkøkning. Gassen på innsiden komprimeres og temperaturen øker raskere enn

varmeutvekslingen til omgivelsene.

•Viskøs / plastisk oppvarming. I figuren

til høyre treffer en sjokkbølge en gassboble. Sjokkbølgen komprimerer gassen

og reflekteres fra veggene i boblen som

kollapser og fokuseres i en front med

meget høy temperatur og hastighet.

Sprengstoffet rundt hotspoten varmes

opp og initieres.

•Friksjon og mekanisk kollaps

•Gnistutladning

•Plastisk deformasjon

Sammen med adiabatisk kompresjon

er viskøs / plastisk oppvarming hoved-mekanismene for dannelsen av hotspots

i emulsjonssprengstoffer og dynamitt.

Dette gjelder også for andre typer sprengstoff hvor det fins gassbobler stengt inne i

et krystallgitter eller porer (Anfo).

Hos emulsjonssprengstoffer som

Civec™ Control, Centra™ Gold og

Fortis™ Advantage dannes hotspotene i bobler av nitrogengass finfordelt

inne i sprengstoffet. Boblene dannes

All initiering av sprengstoff er basert på en eller annen form av oppvarming.

Mekanisk eller elektrisk energi danner varme punkter (hotspots) i sprengstoffet. Sprengstoffet rundt varmes opp og hvis temperaturen blir høy nok

vil sprengstoffet kunne initiere og detonere.

En boble av nitrogengass treffes av en sjokkbølge og varmes opp til flere tusen °C.

Sprengstoffet rundt boblen initieres og detonerer. (I. Hauknes)

Fjellsprenger’n Spesial 17

HOTSPOTS (VARME PUNKTER)

Iver Hauknes, Senior Project Engineer

Orica Norway AS

ved at en kjemisk komponent (”gassemiddel”) blandes inn i emulsjonsmatrisen under ladeprosessen. Dannelsen av boblene får matrisen til å

ese og tettheten reduseres.

Gassboblene sørger for at emulsjonsmatrisen blir initieringsfølsom og at

den opprettholder detonasonen.

Utsettes matrisen for en rask trykkøkning

blir gassboblene hotspots og matrisen

rundt varmet opp. Området rundt hotspoten vil brenne hvis matrisen blir varmet opp til en temperatur over 300 °C,

og detonere hvis den blir varmet opp til

over 1000 °C. Hvis matrisen rundt hotspoten detonerer, vil den skape et sjokk

som treffer de omliggende hotspotene

og disse vil igjen initiere matrisen rundt

slik at vi får en kjedereaksjon som holder detonasjonen i gang. Det er derfor

nødvendig med mange og jevnt fordelte hotspots for at matrisen skal detonere

med stabil hastighet.

Gassboblens størrelse bestemmer

om matrisen initieres til detonasjon eller brann.

Hvor mye temperaturen i hotspoten stiger er avhengig av gassboblens størrelse og sjokktrykket som treffer den. Er

gassboblen 500 μm (1/2 mm) og treffes

av detonasjonstrykk fra matrisen eller

en god primer, vil temperaturen i hotspoten bli ≈ 3000 °C som varmer opp

matrisen til over 1000 °C slik at den

initieres til detonasjon. Hvis gassbobler

utsettes for store dynamiske trykk og

blir mindre enn 20 μm, vil det samme

sjokktrykket ikke være tilstrekkelig for

å initiere matrisen til detonasjon.

En god primer med et høyt sjokktrykk er nødvendig i dype hull

Gassboblens størrelse styres av det

statiske trykket på matrisen. I bunnen

av et 30 m dypt hull er trykket fra ladesøylen nok til at boblen trykkes sammen til halv størrelse. Det er da nødvendig å benytte en meget god primer

med høyt sjokktrykk for at hotspoten

skal klare å varme opp matrisen rundt

til detonasjon. Det er også nødvendig

å øke andelen av hotspots i matrisen

ved å øke mengde ’gassemiddel’ som

tilsettes. Dette gjøres av lade-operatøren på salven. Ved hulldybder

over 30 meter anbefales det at man

tar kontakt med Teknisk Service.

Blir temperaturen i matrisen rundt

hotspoten over 300 °C men under 1000

°C kan matrisen brenne eller deflagrere.

Flere initieringspunkter er nødvendig i

dårlig berg med slepper og sprekker.

I berg med ugunstige slepper og sprekker, eller hvor avstanden mellom hullene er liten, kan trykket av sprenggasser

fra nabohull føre til at sprengstoffsøylen

skades eller utsettes for høye trykk.

Trykket komprimerer hotspotene slik

at sprengstoffet ikke detonerer uansett

hvor god primer man måtte benytte.

Man sier at matrisen er dødpresset.

For at matrisen skal dødpresses må

trykket virke over noen millisekunder.

Trykk på matrisen i en del av ladesøylen overføres ganske sakte til resten av ladesøylen slik at dødpressingen

kan være begrenset til en sone. Om

detonasjonen fra sprengstoffsøylen

treffer en slik sone vil detonasjonen

stoppe opp og sprengstoffet kan gå

over til brann eller deflagrasjon.

Et sprengstoff som deflagrerer kan

gå tilbake til detonasjon hvis sprengstoffsøylen ikke lenger er dødpresset.

Se illustrasjonen ovenfor, hvor man har

målt detonasjonshastigheten i et hull

som delvis deflagrerer.

Flere initieringspunkter i hullet vil være

et godt tiltak for å sikre at mest mulig av sprengstoffet detonerer selv om

deler av sprengstoffsøylen skulle være

skadet eller dødpresset .

Når trykket opphører, vil matrisen

detonere som normalt

Hvis det dynamiske trykket opphører

vil, hotspotene umiddelbart gjenvinne

sin opprinnelige størrelse og matrisen

vil kunne detonere som normalt.

Sannsynligheten for dødpressing

er liten ved god sprengningsteknisk planlegging og utføring

Fra tid til annen ser man eksempler på

at sprengstoffsøylen er skadet eller dødpresset av nabohull. Dette er ofte i deler av salven som ikke bryter bra, og hvor

sprenggasser ikke ventilerer som normalt.

Trykket fra sprenggassene vil kunne virke i

berget over tid og ødelegge og dødpresse

ikke-initierte hull samt skape store skadesoner i gjenstående berg. I slike tilfeller kan man finne rester av gjenstående

matrise eller tomme hull hvor matrisen

har brent eller deflagrert.

Årsaker til dette i tilegg til geologiske forhold er:

•For liten bevegelse i deler av salven

forårsaket av for lite energi i forhold til

bergets sprengbarhet (for tunge tak) og

for liten forsinkertid mellom raster

•For mange raster

•Salven er for innspent og det er for lite

rom til volumøkning

Ved å rette på dette samt benytte flere

tennere i hullet, vil sannsynligheten for

dårlige salver forårsaket av sprenggasser

som ødelegger og dødpresser nabohull

være redusert.

Referanser.

[1] Pressure Desensitation of Anfo and Emulsion

Explosives. Shulin Nie, Doctoral Thesis 1016.

Division of Soil and Rock Mechanics. Department

of Civil and Enviromental Engineering. Royal Institute

of Technology. Stockholm 1997.

[2] ON CAVITY COLLAPSE AND SUBSEQUENT

IGNITION, N.K. Bourne,Royal Military College of

Science, Cranfield University, Shrivenham, Swindon,

SN6 8LA, UK A.M. Milne Fluid Gravity Eng. Ltd.,

St. Andrews, Fife, KY16 9NX,UK.

Detonasjonshastighet i en ladesøyle på 19 m. (L. Granlund)

18 Fjellsprenger’n Spesial

For sikker og effektiv sprenging er det

essensielt at eksplosiver blir initiert effektivt/korrekt. Dette er en forutsetning for

å få frigjort mest mulig av den potensielle

energimengden som er i sprengstoffene.

En salve kan være optimalt planlagt, boret og ladet, men resultatet kan bli mislykket hvis initieringen har vært utilstrekkelig ved at det er valgt for liten primer

eller at primeren har vært plassert slik at

den ikke har god nok kontakt med bulksprengstoffet i ladesøylen.

I Fjellsprenger’n 02/2015 skrev vi utfyllende om varme punkter, eller «hotspots», som er initieringsmekanismen

i alle sprengstoffer. I bulksprengstoffer

dannes disse varme punktene ved at

små inneslutninger av gass eller luft utsettes for et høyt sjokktrykk som resulterer i at det avgis høy varme som initierer

sprengstoffet rundt slik at man får en

detonasjon. På denne måten bæres sjokktrykkbølgen videre gjennom sprengstoffsøylen ved at nye hot spots dannes

foran detonasjonsfronten. En primer skal

bidra med det ovennevnte høye sjokktrykket som setter i gang detonasjonen

i bulksprengstoffet, og en effektiv primer

må sørge for at det raskt dannes en stabil

detonasjonsfront i salvehullet. Man sier

gjerne at en god primer har klart å sette i gang og oppnådd stabil detonasjon i

bulksprengstoffet over en avstand på 1-3

ganger borhullsdiameteren fra primeren.

Detonasjonstrykk

Effekten til ethvert eksplosiv som skal prime eller initiere andre eksplosiver avhenger av mengden energi som leveres og hvor

raskt dette gjøres. For å sette mål på dette

bruker man måltallet detonasjonstrykk.

Detonasjonstrykket til et eksplosiv er definert som trykket som virker ved detonasjonsfronten når eksplosivet reagerer. Detonasjonstrykk er den viktigste styrende

faktoren når det gjelder primereffektivitet,

og er en funksjon av tettheten og detonasjonshastigheten (VOD) til eksplosivet i

primeren. Detonasjonshastighet er grundig forklart i Fjellsprenger’n 01/2017, og

PRIMERTEORI Espen Hugaas,

Technical Service Lead Norway

En viktig faktor for å oppnå et vellykket salveresultat, er at man får initiert sprengstoffet på

en effektiv måte. De mest brukte bulksprengstoffene i Norge i dag, emulsjoner (Centra™ Gold,

Civec™ Control etc.) og ANFO (EXAN™) kan som kjent ikke initieres av en tenner alene, men er

avhengig av en primer for å gå av. Ved å velge en primer som er for liten risikerer man å ikke

oppnå ønsket salveresultat.

Fjellsprenger’n Spesial 19

er hastigheten til sjokkbølgen som skapes

av detonasjonen.

Detonasjonstrykk = 0,25 x tetthet x VOD2

Som formelen viser, har detonasjonshastigheten stor betydning. En halvering av detonasjonshastigheten gir et

detonasjonstrykk på bare en fjerdedel.

Detonasjonshastighet minker med diameteren på sprengstoffet, så derfor er

dette svært viktig å tenke på når man

velger primer. I tillegg vet man at ethvert sprengstoff trenger en viss lengde

for å oppnå full detonasjonshastighet,

så primeren må også være lang nok til

at denne når «sin» maksimale VOD.

Med andre ord: En liten primer vil ha

mindre detonasjonstrykk enn en større primer, selv om disse inneholder det

samme sprengstoffet. Det er derfor en

fordel om primerens detonasjonstrykk

er betydelig større enn bulksprengstoffet den skal tenne opp. (For eksempel:

Ø76mm borhull primes med en hel

Eurodyn™2000 50 x 540mm VOD

6200m/s og tetthet 1,4 g/cm3

eller

en stk. Pentex™ 1000 g 52 x 361mm

VOD.7000 m/s og tetthet 1.5 g/cm3

)

Ikke bare selve primeren det kommer

an på

Når sjokkbølgen fra den detonerende

primeren forplanter seg over i bulkprengstoffet, får den «hjelp» av veggene i borhullet siden disse vil reflektere

en del av energien som vanligvis ville

gått tapt radielt ut mot sidene. Denne

reflekterte energi bidrar da til utviklingen av hot-spots rett foran detonasjonsfronten. Jo kortere avstand det er ut til

borhullsveggen (mindre hulldiameter),

jo mer av energien reflekteres tilbake

og bidrar til detonasjonen videre i hullet. Dette betyr at et større borhull krever større primer.

Det er også andre forhold i salvehullet

som har innvirkning på primerens effektivitet. Det kan kanskje gjentas til

det kjedsommelig viktigheten av å sørge for at primeren har god kontakt med

bulksprengstoffet og at man ved lading

drar i tennerledningen etter at hullet er

ladet for å sikre at det er god kontakt

mellom primer og bulk sprengstoffet.

Om primeren blir liggende i en innestengt vannlomme, er begravd i borkaks

og slam eller at bulksprengstoffet i området rundt primeren er forurenset av

disse tingene er resultatet at det er mindre potensielle hot spots der sjokktrykket fra primeren begynner å forplante

seg utover. Dette kan i verste fall føre til

at reaksjonen aldri kommer opp til en

full detonasjon eller at oppbyggingen

av en stabil detonasjonsfront må skje

over en mye lengre del av salvehullet

(opp til 10 ganger borhullsdiameteren

fra primeren). Det sier seg selv at dette

har en negativ innvirkning på salveresultatet. I prinsippet er det det samme som

skjer hvis salvehullet er dypt: Det statiske

Prinsippskisse av initiering av bulksprengstoff med primer

20 Fjellsprenger’n Spesial

trykket av ladesøylen vil presse gassboblene sammen slik at følsomheten blir

redusert og det kreves dermed høyere

sjokktrykk for at disse skal bli varme nok

og etablere en stabil detonasjon.

Utvalg

De mest bruke primerne i dag er dynamittpatroner og såkalte boostere.

Boostere som for eksempel Pentex ™ er

spesiallagde for å brukes som primere

og kjennetegnes ved at de inneholder

sprengstoff med høy tetthet og detonasjonshastighet. Disse er også utformet

med tennerbrønn og med gjennomgående hull til tennerledning. Tennerbrønnen beskytter og sikrer tenneren på

en god måte. Pentex™ boostere har en

sterk ytre hylse av plast og inneholder et

støpt legeme av TNT/RDX (som i seg selv

ikke er tennerfølsomt), med en tennerfølsom del av pentritt (PETN) rundt tennerbrønnen. Til underjordsbruk i tunnel

er det utviklet egne primere som består

av ren pentritt og som er små nok til å

Fra forsøk med lading av emulsjon i rør av plexiglass. Dårlig ladeteknikk ( i midten og til venstre) kan gjøre at det blir inneslutninger av vann(her farget rødt) som får innvirkning på primerens effekt.

passe inn i ladeslangen. Det er viktig å

merke seg at denne lille tunnelprimeren

(Pentex™25/25F) er utviklet for å initiere korte, horisontale hull og er mindre

egnet til annet bruk.

Det er mange som bruker dynamittpatroner. Dynamitten har litt lavere tetthet og detonasjonshastighet enn Pentex

boosterne. Ved bruk av dynamitt er det

veldig viktig å huske på at detonasjonshastigheten reduseres med diameteren, og at en delt patron kanskje ikke

vil komme opp i sin maksimale detonasjonshastighet hvis den blir for kort.

En delt dynamittpatron vil også lettere

gå i oppløsning og miste kontakt med

tenneren under lading av hullet. Eurodyn™2000 dynamitt kommer riktignok

i en rekke dimensjoner slik at man da

vil kunne anvende denne ved en rekke

ulike borhullsdimensjoner.

Hvor mange?

En enkelt primer er i utgangspunktet

tilstrekkelig for å initiere en sprengstoffsøyle. Men det er likevel mange

grunner til at man vil sikre seg med flere

initieringspunkter i hullet. Som tommelfingerregel skal man bruke flere primere

i hullet når:

• Hulldybden er over 10 meter

• Mye vann og slam/utrasninger i hullet

• Dårlige fjellforhold eller høy grad av

oppsprekking gjør at det kan oppstå

forskyvninger i fjellet som deler sprengstoffsøylen.

Vi skal ikke her gi eksakte anbefalinger for hvilken primer som skal velges for

ulike forhold. Det er i midlertidig viktig

å bruke erfaringer og evaluere salveresultater kontinuerlig. Om man opplever

dårlig knusing i bunnen av salvene, kan

en av årsakene være at primeren er for

liten og at man har redusert effekt av

sprengstoffet i nedre delen av hullene.

Det kan være fristende å spare noen

kroner og øre ved å gå ned på primerstørrelsen, men da må man huske på

at et dårlig salveresultat ofte koster så

mye mer.

Fjellsprenger’n Spesial 21

NOE Å TENKE PÅ...

DYNAMISK SJOKKTRYKK - DØDPRESSING

Joakim Östlind, Teknisk Service

Orica Sweden AB

Avstanden og plasseringen av tennere ved for eksempel

del-/dekklading kan være avgjørende for å unngå dødpressing og utilsiktet tenning.

Dette kan skje når trykket fra det tilstøtende dekket eller

hullet blir for stort. Dette kalles ofte ”dynamisk sjokktrykk”.

Det er også verdt å nevne at omfanget av gasstrykket fra

detonasjonen kan være betydelig høyere. Dette er spesielt

viktig å vurdere for mykere bergarter og områder, samt situasjoner med vann der trykket lettere overføres.

Selvfølgelig spiller hulldimensjonen, ladningsmengden og

tidsforsinkelsen mellom hull og dekk en avgjørende rolle.

For å prøve å unngå dette i en aksial retning (mellom

dekkene i hullet), bør plasseringen av tenneren være på

tilstrekkelig avstand (tilstrekkelig lengde på grusproppen)

eller helst plassert som på figuren til høyre, som også er

naturlig i salveplanen da dekkene initieres fra topp til bunn.

To initieringspunkter, det vil si to tennere i hvert dekk er

selvfølgelig alltid å foretrekke fra et sikkerhetssynspunkt.

Husk at dynamisk sjokktrykk ikke bare kan påvirke tenneren,

men også sprengstoffet i ladesøylen.

22 Fjellsprenger’n Spesial

KONTURSPRENGSTOFF

Mange har hatt spørsmål relatert til valg

av sprengstoff til kontursprengning i henhold til Statens Vegvesens Håndbok R761,

prosesskoden 22.11, der det settes krav til

en maksimalverdi til effekt av sprengstoff

i kontur og hjelperast på henholdsvis 4 og

11 GW.

Tilbakemeldingene fra mange kunder er

at konturkvaliteten nødvendigvis ikke blir

bedre av at man blir låst til produktvalg og

løsningsmetode.

Iver Hauknes, Orica Norway AS

Kontursprengning er fagarbeid som stiller store krav til kunnskap, erfaring, produktvalg og utførelse.

(Bilde 1) Fagarbeid utført av Letnes Fjellsprengning AS, Bangsundsvingan

Figur 1. SVV beregning av sprengstoffets effekt.

M er kg sprengstoff pr. lademeter, Q er sprengstoffets energi pr kg i MJ ,

VOD er detonasjonshastigheten i m/s.

Fjellsprenger’n Spesial 23

Bergets geologi har størst

betydning

Selv om det er enkelt å legge all skyld

på bergets geologi når kontursprengningsresulatet blir dårlig så er det noen

ganger slik at selv den beste fagmann

må melde pass. Bergets geologi er ikke

på lag og uansett hva man prøver så blir

resultatet dårlig. Det er spesielt i berg

med ugunstig oppsprekking, foliasjon

og lagdeling man kan få store problemer med skadesoner og utglidninger.

Det er sprengstoffets sjokkbølge

og sprenggasser som lager skadesonen

Energien i sprengstoffer frigjøres i ulik

hastighet når et sprengstoff detonerer.

Energien som frigjøres raskest er med på

å drive sjokkbølgen som initierer sprengstoffet og opprettholder detonasjonen.

Er sjokkbølgen kraftig nok vil den lage

nye mikroriss og sprekkesystemer når

den treffer hullveggen. Den resterende

delen av sprengstoffets energi bidrar

med sprenggasser med høyt trykk og

temperatur som trenger inn i nye og eksisterende sprekkesystemer, forlenger og

utvider disse.

I berg med ugunstig oppsprekking vil

sprenggassene trenge inn og lage stor

skadesone selv om sprengstoffets sjokkbølge ikke er kraftig nok til å lage nye

sprekkesystemer. Sprekkesystemene finnes fra før og sprenggassene vil da forlenge og utvide disse.

Sprengstoffer med lav energi

pr. lademeter egner seg godt som

kontursprengstoff

Lav energi pr. lademeter kan man oppnå

på flere måter.

• Man kan benytte så liten diameter av

sprengstoffet slik at man får lavest mulig

sprengstoffmengde pr. lademeter.

• Man kan også tilsette kjemikalier til

sprengstoffet som ikke bidrar med energi, som senker tettheten, som forbruker

energi eller som kjøler sprenggassene.

I begge tilfeller blir energien av sjokkbølgen lav, de sprenginduserte sprekkene blir få, med liten utbredelse og

mengde sprenggasser blir liten.

Liten innspenning demper sjokkbølgen som overføres fra sprengstoffet til berget

Sprengstoffets innspenning blir liten i

dårlig eller svakt berg, eller når hulldiameteren blir mye større enn sprengstoffets. En større andel av energien som

skal drive sjokkbølgen fremover tapes

til sidene slik at energien som skal drive

sjokkbølgen blir lavere.

Dette kan man observere ved å måle

sprengstoffets detonasjonshastighet, og

som for de aller fleste sprengstoffer er

betydelig lavere når sprengstoff detonerer frittliggende enn om de er innesluttet

i et borhull. Den samme effekten kan

man måle ved å endre sprengstoffets

emballasje. En 25 mm Dynamitt papirpatron vil ha lavere detonasjonshastighet

enn et 25 mm Dynamitt rør, fordi plasten

i røret gir bedre innspenning.

Dekoplingseffekten er viktig i

tørre hull

Er hullet tørt er det luft mellom sprengstoffet og hullvegg. Luftputen demper

sjokkbølgen slik at den ikke er stor nok

til å lage nye sprekker i berget. Et mål

for luftputens størrelse får man når

man deler sprengstoffet diameter på

hullets diameter. Dette forholdet kalles

sprengstoffets dekopling i hullet. Det

betyr at å øke hulldiameteren alltid vil

ha en gunstig effekt på skadesonen

rundt hullet om hullet er tørt.

Ingen sprengstoffer har så stor dekopling som 80-100 g/m detonerende

lunte i 64 eller større borhullsdiameter.

Selv om energien og detonasjonshastigheten til lunta er meget høy dempes

sjokkbølgen nok til at man kan benytte disse i konturen med godt resultat.

Er hullet vannfylt forsvinner den dempende effekten, og forsøk har vist at

skadesonen rundt hullet for 100 g/m

detonerende lunte økte fra 20 til over

100 cm om hullet var vannfylt [1].

Sideinitiering av sprengstoff ved

hjelp av detonerende lunte endrer

sprengstoffets energiutvikling og

detonasjonsegenskaper

En metode for å redusere skadesonen

rundt hullet er å feste en detonerende

lunte på siden av sprengstoffet. Den detonerende lunta omsetter flere ganger

så raskt som sprengstoffet den er festet

til, og det fører til at deler av sprengstoffet blir ødelagt eller at det sideinitierer.

Sideinitieringen forstyrrer eller stopper

detonasjonen av sprengstoffet i lengderetningen og sjokkbølgen som overføres til berget reduseres.

Hva som egentlig skjer, det er det

ingen som helt forstår, men undervannstester av sideinitierte sprengstoffer har

vist at energien fra sjokkbølgen ble redusert med det halve, mens energien i

sprenggassene ble mindre redusert [2].

Sideinitieringsmetoden er benyttet i

kontursprengstoffet Senatel™ Powersplit, og er årsak til at skadesonen blir redusert og at det egner seg godt til kontursprengning. Hadde Powersplit ikke

vært sideinitiert hadde skadesonen fra

sprengstoffet vært betydelig større.

Målinger har vist at det er kontursprengstoffets energi, hullenes samvirkning , og ladningens

dekopling som har størst betydning for skadesonen rundt hullet

Den sprenginduserte skadesonen rundt

et hull defineres som den lengste sprenginduserte sprekken som går ut fra hullet. Er den den lengste sprekken 50 cm

så sier man at skadesonen er 50 cm.

Bilde 2. er fra feltforsøk [1], hvor man

(Bilde 2) Måling av skadesonen rundt et hull.

24 Fjellsprenger’n Spesial

Figur 2. Figuren viser en kontur boret med hullavstand på 0.7 m og en hjelperast 1 m fra kontur. Skadesonen fra

konturen er 0.5 m og maksimal skadesonen fra hjelperasten er 1.5 m.

(Bilde 3) Konturen lades og sprenges, det tas ut blokker, blokkene sages og påføres en penetrant for at sprekkene skal bli

mer synlig. Sprekkelengden rundt hullet måles

har testet ulike kontursprengstoffer, saget ut blokker og målt sprekkelengden.

Sprenginduserte sprekker kan skilles fra

andre sprekker om man har et trenet

øye.

Målingene [1] viste at sprengstoffets energi, hullenes samvirkning og sprengstoffets dekopling hadde størst betydning

for lengden av sprekkene rundt hullet.

Fjellsprenger’n Spesial 25

Figur 3. Vångagranitt

Figur 3. Skadesonen fra ulike sprengstoffer i meter. Er skadesonen uthevet er dette målt i forsøk. Effektverdiene

GW er hentet fra Statens Vegvesen’s ”Regneeksempler”[4].

Den beste måten å finne ulike

sprengstoffers skadesoner er å

måle i praktiske forsøk

Det lar seg vanskelig gjøre å lage en

teoretisk beregning for størrelsen av

skadesonen fra ulike sprengstoffer blir

rundt et hull basert på sprengstoffets og

bergets egenskaper, uten at den også

verifiseres opp mot praktiske målinger

i felten.

I perioden 1991-2008 ble det utført en

forsøksserie i regi av SweBrec på oppdrag fra Orica (Dyno Nobel), Vägverket,

Banvärket, Skanska, LKAB, og Svensk

Kärnbrenslehandtering (SKB) [1].

Hensikt med forsøksserien var å finne svar på hvorfor skadesonen oppstår,

hvordan den kan måles, om den kan

beregnes og hvordan den kan minimeres. Forsøkene ble utført i et granittbrudd i en Vångagranitt med egenskaper som vist i Figur 3.

Forfatteren har forsøkt og gruppere

sprengstoffer beregnet ut fra Håndbok

R761, prosesskode 22.11 (Regneeksempler) [4] med skadesoner som ble

målt (uthevet) eller beregnet i forsøkene[1].

Skadesonen er målt i 64 mm tørre

hull og uten samvirkning mellom hull

ved hjelp av detonerende lunte eller

elektroniske tennere. I grovere hulldiameter og samvirkning mellom hullene

vil skadesonen bli mindre.

Litteraturhenvisning

1. Blast damage from string emulsion, field test

and suggested damage zone table, Svebrec Report 2008:1, ISSSN 1653-5006.

2. Energetics and performance of modern

commercial explosives, B. Mohanty, ISBN 978-

0-415-62142-7.

3. Håndbok R761, Prosesskode 1, Standard

beskrivelse for vegkontrakter, Vegdirektoratet

2015.

4. Regneeksempler, Statens Vegvesen,

Kontur_Effekt_regne Eks_nov12_JHV_AN.pdf

26 Fjellsprenger’n Spesial

Vibrasjoner – energi til spille

Når sprengstoff detonerer i et borhull,

er det en stor mengde energi som vi

ikke klarer å få brukt til noe formålstjenlig. Faktisk er det så lite som en

fjerdedel av den kjemiske energien i

sprengstoffet man får benyttet seg av

til fragmentering og framkast av berget. Mesteparten av det som er igjen

er varme som overføres til fjellet eller

som forsvinner med sprenggassene. En

del av den «unyttige» energien vil da

også gå med til å skape lufttrykkstøt

og vibrasjoner som forplanter seg utover i omgivelsene. For å forhindre at

disse vibrasjonene skal gjøre skade på

bygg eller konstruksjoner i nærheten

må man derfor sette en viss grense for

VIBRASJONER

Espen Hugaas, Orica Norway AS

De aller fleste bergsprengere må forholde seg til vibrasjoner og vibrasjonsproblematikk en eller annen gang i løpet av yrkeslivet. For noen er det dagligdags

å måtte finregne på ladningsmengder for å overholde vibrasjonskrav og temaet

er en gjenganger i diskusjoner med byggherrer, konsulenter og naboer.

Spesielt ved sprengning tett inntil eksisterende bygg kan det være utfordrende å overholde krav til vibrasjoner.

Fjellsprenger’n Spesial 27

hva som tolereres av størrelse på disse.

Når man måler vibrasjoner og setter grenseverdier på bygg, er det en

maksimalverdi i svingehastighet (mm/s)

som oftest oppgis. I noen tilfeller kan man

riktignok få oppgitt en grense i amplitude (mikrometer) eller akselerasjon (m/s2

).

Sistnevnte kan for eksempel dukke opp

som grenseverdi på tekniske installasjoner

og oppgis da som g, altså et forholdstall

til akselerasjonen i jordens gravitasjonsfelt

(1g = 9.81 m/s2

). Det vanligste i dag er at

man får en grenseverdi satt etter norsk

standard NS-8141 og at man derfor også

må måle vibrasjoner i henhold til denne

standarden.

Vibrasjonsstandard –

venn eller fiende?

Det finnes en rekke nasjonale standarder

for vibrasjoner og vibrasjonsmåling rundt

omkring i verden. I Norge er det som

nevnt NS8141 som er standarden man

forholder seg til og som i stor grad påvirker hverdagen til bergsprengningsfirmaer. Den 1. oktober i år ble Norsk Standard NS8141-1:2012+A1:2013 trukket

tilbake etter å ha vært gjeldende vibrasjonsstandard siden 1. februar 2012 (med

endringer fastsatt i desember 2013). Fra

1. oktober i år er det altså tilbake til standardens utgave fra 2001. Mange, både

entreprenører og byggherrer, har de siste

årene uttrykt frustrasjon over endringene

som kom inn ved revisjonen i 2012 og

2013. Siden både fastsettelse av grenseverdier og tolkning av målinger ble

endret, har det blitt mange timer med

diskusjoner om hvordan man skal forholde seg til dette. Selv om 2012/2013

revisjonen nå er trukket tilbake offisielt,

vil den nok fortsatt prege bransjen fremover siden det er en rekke jobber som

er prosjektert i denne perioden og som

først nå kommer til utførelse.

En vibrasjonsstandard for bergsprengning legger føringer for at en jobb skal

utføres uten at man påfører skade på

bygg og konstruksjoner i nærheten. En

standard er ikke en lov, og det er i utgangspunktet ikke forbudt å overskride

grenseverdier satt i en standard. Grenseverdiene er veiledende og gir et måltall

for et vibrasjonsnivå der man med god

sikkerhetsmargin ikke skal kunne påføre

skader på et objekt.

De aller fleste som har opplevd naboklager vil nok være enige i at de som bor

i huset man måler på reagerer uansett

om man ligger langt under standardens

grenseverdier. Det er heller ikke alle som

lar seg berolige med at målinger og tiltak blir gjort i henhold til disse. Det er

allikevel positivt at man kan vise til en

standard man forholder seg til, og det er

viktig å kommunisere dette ut til naboer

uansett om det er en liten eller stor jobb

man utfører.

På den andre siden opplever man tilfeller der en feil og alt for konservativ

tolkning av standarden gjør sprengningsjobben unødvendig komplisert uavhengig av om naboene klager.

Kommunikasjon er igjen et viktig stikkord

for å få fram sikre og effektive løsninger

for bergarbeidet.

Praktisk tilnærming til

grenseverdier.

Uansett om grenseverdier er satt etter

den ene eller den andre standarden, så

er det en klar sammenheng mellom størrelse på ladning, avstand og svingehastighet på vibrasjonen. Den mest brukte

formelen for å kalkulere dette er:

Der

v = toppverdi for svingehastighet

Q = samvirkende ladning

d = avstand

k= «fjellkonstanten»

k-faktoren i ligningen er det man ofte

benevner som fjellkonstanten. De aller

fleste som har regnet på ladning, avstand og rystelser vil nok være enige om

at å bruke begrepet konstant om verdien

på k-faktoren i de aller fleste tilfeller er

misvisende. K-verdien er i aller høyeste

grad en levende faktor som vil variere

fra salve til salve, men om man ser på

denne over tid og på ulike avstander og

ladningsmengder, ser man en trend som

denne utvikler seg etter.

K-faktoren er på mange måter en

samlefaktor for alt som skjer mellom borhullet og vibrasjonsmåleren. Med andre

ord vil ikke bare fjelltypen være det som

bestemmer dette, men også oppsprekking i fjellet, eventuelle svakhetssoner,

løsmasseoverdekning, fundamentering

og innfestning av målepunktet. Når dette formelverket benyttes bør man alltid

ta høyde for at k-faktoren kan bli høyere

på neste salve. Erfaringer viser at spesielt

når man nærmer seg målepunktet, så

kan k-faktoren variere forholdsvis mye

fra salve til salve. Med moderne vibrasjonsmålere vil man til en viss grad kunne

kontrollere hvorvidt målingen er av en

slik kvalitet at vi kan stole på den. Ved

å studere kurveforløpet vil man i alle fall

kunne se om geofonen sitter løst og om

målingen er misvisende på noen måte.

Salveopplegg og beregninger

En diskusjon som har pågått blant bergsprengere og konsulenter i lang tid, er

hvorvidt vibrasjonene påvirkes av hvor

innspent borhullene i salven er. En rapport utgitt av BeFo (BeFo Rapport 151,

utgitt 2016) konkluderer med at det ikke

er noen forskjell i vibrasjonsnivå på hull

som er innspente og hull som har fritt

utslag. Jeg skal ikke her gå nærmere inn

Diagrammet viser k-verdien plottet mot avstand for et antall salver på et

enkelt målepunkt. På kortere avstand er det betraktelig større variasjon i

k-verdi enn det er på lang avstand.

28 Fjellsprenger’n Spesial

på den diskusjonen, men det er ikke tvil

om at man tar salvestørrelse, bordimensjon og bormønster med i betraktningen

når man regner på vibrasjoner. I Orica

og Nitro Consult får vi ofte spørsmål

om bistand til å analysere kurveforløp i

forhold til vibrasjoner. I mange tilfeller

finner man en forklaring på «uvanlige»

vibrasjonsmålinger i lokale forhold på

salva. For eksempel kan ujevnt terreng

gjøre at enkelte hull blir dypere enn andre, noe som gjør at de blir ladet med

mer sprengstoff. Spesielt vil dette kunne

være tilfelle på steder der det benyttes

EXAN™ ladet fra sekk.

Ved kalkulasjon av vibrasjoner er man

uansett avhengig av å ha input som er så

bra som mulig. Avstanden har stor betydning, og det vil derfor kunne være svært

uheldig å operere med at avstanden er

35-40 meter hvis den i virkeligheten bare

er 25 meter. K-verdien har også stor betydning. Som nevnt over vil denne alltid

variere, og man bør ha i bakhodet at den

kan øke merkbart fra en salve til den neste. Tradisjonelt sett har man operert med

en k-verdi på 150-300 for vanlig norsk

fjell. Dette er et greit utgangspunkt om

man starter på en jobb i et område man

ikke kjenner forholdene i.

Det vil i mange tilfeller lønne seg å

gjøre beregninger på at man skal holde

seg innenfor halvparten av tillatt rystelse på første salve for da å kunne få et

bedre inntrykk av k-verdien. Man kan så

justere salveopplegget etter dette.

Vær obs på endringer i geologien, om

man passerer bergartsganger av hardere eller løsere kvalitet eller om man passerer markerte svakhetssoner.

Hva med grenseverdiene?

Blant endringene som var tydelige i

standarden som nå er trukket tilbake,

er faktorene for å fastsette grenseverdier. En av hensiktene med å innføre en

frekvensveid standard var å gjøre faktorer som avstand, fundamentering og

grunnforhold enklere å forholde seg

til. Avstand er det ikke noe problem å

forholde seg til, men det kan være utfordrende å fastsette de to sistnevnte

i områder man ikke kjenner. Det skal

presiseres at innføring av frekvensveid

standard ikke skulle være ensbetydende med lavere grenseverdier. Mange

bergsprengere reagerte på at «den

vanlige» grensen på 50 mm/s for vanlige bolighus fundamentert på fjell ble

redusert til 35 mm/s. Årsaken til at denne «vanlige» grenseverdien ble endret

har sin bakgrunn i at frekvensveiefilDet er viktig å ha kontroll på ladningsmengder og intervaller når man skal regne på vibrasjoner. Foto: Einar Gjærevold.

teret ville gi en redusert toppverdi for

konstruksjoner som stod fundamentert

på fjell. Når man begynner å studere

frekvensen til vibrasjoner fra sprengning, innser man raskt at dette er komplekst og avhenger av flere faktorer

som kan være vanskelige å si noe om.

Grenseverdier er uansett veiledende og

må alltid ses på med et kritisk blikk,

men når man er blitt enige om disse

skal de respekteres.

Uavhengig av hvilken vibrasjonsstandard som kommer til anvendelse er det

uansett ingen tvil om at bergsprengere

og bergsprengningsledere også i fremtiden må forholde seg til krav som legger

begrensninger for sprengningsjobber

og at ladningsberegninger vil være en

naturlig del av fagarbeidet. Man skal likevel ikke glemme at mange av problemene i forbindelse med vibrasjoner kan

løses ved hjelp av god kommunikasjon

med oppdragsgiver og tredjepart.

Referanser:

• Niklasson et al. BeFo Rapport 151, Stockholm

2016, ISSN 1104 – 1773, ISRN BEFO-R-151-SE

Inspänningens betydelse för vibrationsnivån.

• Norsk Standard NS8141-1:2012+A1:2013 (tilbaketrukket)

• Norsk Standard NS8141:2001 2. utgave

Foto: Einar Gjærevold

Fjellsprenger’n Spesial 29

Foto: Einar Gjærevold

HVA KAN ÅRSAKEN VÆRE?

Fra tid til annen dukker det opp salver eller deler av salver som ikke har det resultat

man forventer. Årsaken kan skyldes tekniske feil ved de produktene man bruker,

eller det kan være andre forhold som spiller inn. Dessverre har vi ved Orica hatt

produksjonsfeil i noen tilfeller, men generelt tør vi vel si at kvaliteten på produktene er av den standard som blir lovet. Reklamasjoner fra dere som kunder blir

registrert og behandlet i avdelingen for Teknisk Service. Vi har derfor muligheten

til relativt raskt å oppdage om det er systematiske avvik hos kunder.

I denne artikkelen vil vi ta for oss det fenomen at man fra tid til annen

kan finne større enkelt blokker med borehull igjennom, inne i røysa.

I noen tilfeller er det rapportert rester av sprengstoffer i hullene. Tilsynelatende ser det ut som om salven ellers har gått normalt. Det er

også rapportert salver der det ser ut til å være et vellykket resultat,

men deler av enkelte borehull i siste rast kan være intakte og synlige i

bakveggen, og rester av sprengstoff kan sees. De rapportene vi har fått

er fra forskjellige kunder med forskjellige entreprenører. Det kan være

brukt forskjellige sprengstofftyper og forskjellige opptenningssekvenser.

Bergartene det skytes i kan også være forskjellige.

Det finnes også felles trekk ved disse salvene. Et av felles trekkene er

selvsagt at det er levert tennere, koblingsblokker, primere og sprengstoff fra Orica. Det er ikke funnet udetonerte tennere eller primere i

salvene. Også overflate opptenningen ser ut til å ha fungert som den

skulle.

Et annet felles trekk ved salvene er strukturgeologien, eller sagt på

forståelig språk; oppsprekkingen av berget. Figur 1 viser et berg som

har en tydelig horisontal eller subhorisontal benkning. Det betyr gjentatte sprekker i samme retning med en mer eller mindre definert avstand. Dette er ganske vanlig i våre bergarter. De forklares gjerne med

avlastningssprekker dannet etter at isen dro seg tilbake for ca. 10 000

år siden.

Tilsvarende har berget en vertikal eller subvertikal sprekkeretning. Dette kan

være vanlige åpne sprekker eller skyldes at glimmermineralene i bergarten

Figur 1. Horisontal struktur

30 Fjellsprenger’n Spesial

har orientert seg i plan, kalt foliasjonsplan. Disse planene kan være

rette eller buede. Det er disse sprekker eller plan vi ofte opplever gjennom utglidninger, bakbrytning, etter sprengning. De kan ofte sees som

store, flere 10-talls kvadratmeter, plane flater i veggene i dagbrudd eller

veiskjæringer. Dette er illustrert på figur 2.

Orica mener at vi har sterke indikasjoner på at de steinblokkene vi finner

i røysa eller gjenstående borepiper i bakveggen kan forklares ut fra geologiske forhold. I en salve som har en benkning som beskrevet over og

i tillegg har vertikale sprekker eller foliasjonsplan parallelt med rasten,

vil det oppstå fare for at et hull i en rast kan ødelegge for nabohull når

det detonerer. Dette skjer ved at hullet begynner å bryte ut ”sin del” i

salven. Denne brytningen tar med seg blokker foran nabohullet fordi

disse har horisontale sprekker over og under, samt at de i bakkant har

svakhetsplan i form av de foran nevnt foliasjonsplan. På denne måten

kan borehullet i nabohullet bli brutt over en kort avstand. Detonasjonen

i dette hullet vil starte fra bunnen og gå opp til der blokken er flyttet

for så å stoppe. Tilsvarende kan detonasjonen fra topp-primeren gå

ned mot blokken og også den stoppe der øvre brudd finnes. På denne

måten har vi fått en tilfredsstillende brytning både over og under blokken, men borehullet og sprengstoffet kan være mer eller mindre intakt

i blokken. Figur 3 viser hvordan det kan se ut når en slik blokk dukker

opp i røysa under utlasting.

Hvilke tiltak kan vi gjøre for å unngå dette?

Vi tror, dersom forklaringen over er relevant, at det er flere måter å

angripe dette på.

En mulighet kan være å skyte flere hull på samme nummer. Ved å ta i

bruk elektroniske tennere kan intervalltider krympes inn og justeres helt

nøyaktig. Med dette vil vi redusere faren for at hull river løs blokker i

nabohull. Man kan også bruke flere tennere i hullene for å sikre opptenning på flere steder.

En annen mulighet er at man dreier retningen man skyter. På den måten

vil ikke de vertikale sprekkene ligge parallelt med hullrastene. Dette gjør

at steinblokkene ikke har den veldefinerte flaten i bakkant og «sitter»

dermed bedre i området som skal sprenges.

Det er uansett viktig å nøye evaluere hver enkelt salve for å forløpende

kunne justere på planen etter hva man erfarer.

Figur 2. Store glideflater

Figur 3. Blokk med intakt borehull i røysa

Fjellsprenger’n Spesial 31

ELEKTRISK TENNING

Espen Hugaas, Orica Norway AS

Vi har tidligere her i Fjellsprenger’n skrevet om dekking

av salver og feilkilder ved bruk av elektroniske tennere.

Selv om det er liten tvil om at de elektroniske tennsystemene er det beste verktøyet på markedet i dag er

det likevel på sin plass å se litt på feilkilder og systembegrensninger til andre tennsystemer. Vi skal nå ta for

oss Oricas elektriske tennere; Dynadet™.

Elektrisk opptenning av sprengstoff

kan spores helt tilbake til første halvdel av 1800-tallet, men det var først

i 1870-1880 årene at det ble utviklet

tennere som kan minne om de vi anvender den dag i dag.

Når vi nå skal gå litt i dybden på hva

som kan gå galt når man bruker elektriske tennere må vi har klart for oss hvordan disse fungerer. Inne i tenneren er de

to tennerledningene forbundet med en

glødetråd med høyere motstand. Denne

tråden er støpt inn i en pyroteknisk masse og det er dette vi kaller tennhodet eller

tennperlen. Når det går strøm igjennom

tenneren vil glødetråden bli varm og tenne den pyrotekniske massen. Når denne

brenner vil den sette av primærsatsen

(momenttenner) eller forsinkersatsen.

Hvor mye strøm som skal til for å sette

i gang denne kjedereaksjonen kommer

an på hvilken tenner det er (Klasse 1 – NT

eller klasse 3 – VA). I den tekniske informasjonen til de ulike typene er det angitt

motstand og nødvendig tennstrøm.

Svikt i funksjonaliteten til et tennsystem kan deles inn i to hovedkategorier:

1) En eller flere tennere går ikke av og

resultatet er en eller flere forsagere. 2) en

tenner går av når den ikke skal gå av, noe

som kan få katastrofale konsekvenser.

Gjenstående tennere

Hele hovedpoenget med når man skal

sette av en salve med elektriske tennere

er, så banalt det enn kan høres ut, å tilføre

alle innkoblede tennere tilstrekkelig med

elektrisk energi slik at det ene grammet

med sprengstoff inni de går av og setter

av ladningene i salve. Når man opplever

at en eller flere tennere står igjen etter

sprengning, så er årsaken til dette mest

sannsynlig at de ikke har fått tilført den

strømmen de trenger for å gå av.

Det er en forutsetning at alle tennerne

er koblet inn og at kretsen er sluttet.

Metoden for å kontrollere dette er å

bruke ohmmeteret og sammenligne

motstanden med det man kan regne

seg fram til ut fra antall tennere, lengde på kabel og mellomledning og antall parallelle serier. En tenner Klasse 1

(NT) har en motstand på 1,6 til 4,3 Ω

avhengig av ledningslengde, og en tenner Klasse 3 (VA) har en motstand på

ca. 3,6 Ω. I den tekniske informasjonen

til de ulike tennertypene kan man finne

hvilken motstand som kan anvendes

i beregningene. I vår produktkatalog

kan man se eksempler på utregning av

motstand i elektriske tennerkretser.

Det man riktignok må merke seg er at

det er en viss variasjon i motstanden

som kan forrvirre noe. VA-tennere har

en motstand på 3,6 ±0,3 Ω, så med

andre ord kan denne usikkerheten adderes opp mer enn motstanden til en

enkelt tenner hvis salva består av mer

enn 12 tennere.

Kapasitet

For å ta det aller enkleste først: Energikilden som benyttes til å sette av må

kunne levere den strømmen som salva

I enkelte tennapparater er tabell med kapasiteten festet på selve apparatet.

Den avbildede typen (CI 2400) er ikke lengre i salg. Merk at kapasiteten kan

være betydelig redusert pga. slitasje.

32 Fjellsprenger’n Spesial

krever. De mest brukte tennapparatene

i dag er kondensatorapparater som enkelt forklart fungerer ved at man lader

opp en kondensator ved hjelp av en dynamo til et visst spenningsnivå, og når

man setter av salva, så går det strøm

fra denne igjennom tennerkretsen. Jo

større spenningen er, jo mer strøm vil

gå igjennom kretsen, jfr. Ohms lov. Kapasitetene til de ulike tennapparatene

er som regel vedlagt tennaparatet og

kanskje også beskrevet på skilt festet

til selve apparatet, men dette kan også

finnes i ovennevnte produktkatalog der

tabeller for de mest brukte skyteapparatene er angitt. Man må riktignok

merke seg at de angitte kapasitetene

gjelder nye apparater. Over tid med

bruk vil dynamoen slites slik at man

ikke får ladet opp apparatet til ønsket

nivå. Dermed vil antallet tennere som

kan avfyres gå ned. En annen faktor

som kan gjøre seg gjeldende over tid er

irr og løse koblinger på selve apparatet.

Elektroner på avveie

Det kan riktignok være tilfeller der tennapparatet leverer den strømmen det

skal, men at det allikevel ikke går nok

strøm igjennom tennerne slik at de går

av. Siden vi har en kilde som leverer det

den skal, må det da bety at vi mister

strøm ut av kretsen. Dette fenomenet

omtaler vi som jordfeil eller strømlekkasje. For at dette skal skje må det

være punkter i tennerkretsen det de

metalliske lederne har forbindelse med

andre materialer, f.eks jord. Dette kan

oppstå når isolasjonen på tennerledningene har blitt skadet og slitt hull på.

Et vanlig ohmmeter vil ikke kunne

måle om det er jordfeil på tennerkretsen siden det måler motstanden mellom de to polene, altså + og – i kretsen.

For å kunne måle jordfeilen må man

derfor måle motstanden mellom tennerkretsen og jorden. Dette byr riktignok på en utfordring. Motstanden i

jorden vil naturlig nok være svært høy

sammenlignet med en krets bestående

av tennere. For å i det hele tatt kunne

måle dette må man dermed sette på

betraktelig mer strøm enn det et vanlig

ohmmeter leverer. Jordfeil må dermed

måles med spesialinstrumenter som er

tiltenkt dette. Det er riktignok også en

utfordring å sikre seg at man får koblet

instrumentet skikkelig til jorden. Om

alle ledninger ligger i kontakt med fast,

homogen og gjerne også vannmettet

grunn er det stor mulighet for at man

kan få en sikker måling, men oftest er

området preget av skiftende forhold og

det kan bli utfordrende å jorde skikkelig.

Den største utfordringen med jordfeil er

at man ikke vet hvor den befinner seg

og at den i tillegg er vanskelig å måle.

Dette gjør feilsøking vanskelig og tidkrevende. Det beste rådet for å unngå

gjenstående tennere som følge av jordfeil er derfor å utvise forsiktighet både

ved ladning, kobling og dekking av salve.

Ved skade på isolasjonen kan man også

oppleve situasjoner der det ikke er en

målbar jordfeil i den forstand at strømmen i kretsen leder til jord, men at denne

ligger eksponert til luft i nærheten av ledende materialer, for eksempel stålwire

som syr sammen dekningsmatter. Hvis

spenningen blir høy nok kan strømmen

slå over via en lysbue gjennom luften.

Det betyr at når tennapparatet trekker

av kretsen, så finner strømmen en vei ut

av kretsen, med det resultat at tennerne

ikke får strøm til å gå av. For å best kunne

unngå dette problemet må det forsøkes

å legge ledninger på en slik måte at det

blir en avstand mellom disse og mattene.

Dette kan for eksempel løses med å legges steiner rundt tennerledningene slik

at mattene ikke har kontakt med tennerledningene.

For mye av det gode

Vi har nå vært igjennom viktigheten av at

tennerne ikke blir tilført nok strøm, men

det er også et problem om det tilføres for

mye strøm. I tabellene for antall tennere

et skyteapparat kan sette av, er det oppgitt nominell spenning for tennaparatet.

Disse verdiene er ikke satt for å spare skytebasen noen omdreininger med sveiva,

men for å sikre at tennerne ikke får tilført

for mye strøm på for kort tid. For at tennhodet skal antenne forsinkerelementet

eller primærsatsen (momenttennere) må

det tilføres energi over et gitt tidsrom.

Tenneren på bildet er utsatt for for mye strøm og tennhodet har eksplodert og blåst ut. Merk at tuppen av tenneren der

primærsatsen sitter er inntakt.

Fjellsprenger’n Spesial 33

Det er dette vi kaller tennimpulsen. Om

det tilføres for mye strøm på for kort tid

vil det utvikles varme i tenneren som kan

få hele tenneren til å ekspandere raskt

slik at energien som skal tilføres primærsatsen eller forsinkersatsen blåser ut av

tenneren, eller at satsen rundt glødetråden eksploderer uten å overføre energi

til primærsatsen. Dette fenomenet kalles

tennhodeksplosjon. Det er derfor viktig

at tennapparatet som anvendes sveives

opp til det anbefalte spenningsnivået og

ikke mer enn dette.

Utidig opptenning

Det er selvforklarende at et tenner som

virker ved at en viss mengde strøm setter i gang en kjedereaksjon som ender

i detonasjon, er utsatt for fare ved at

den får tilført denne strømmen utilsiktet uten at skyteapparatet er koblet til.

Strøm kan komme inn i tennkretsen på

to måter, enten ved direkte overføring

fra strømkilder eller ved at et nærliggende elektromagnetisk felt induserer

strømmen i selve kretsen uten at det er

en direkte koblet forbindelse. Elektromagnetiske felt oppstår i nærheten av

alle spenningssatte anlegg, inkludert

høy- og lavspenningskabler, trafoer,

radiosendere og basestasjoner. I en

elektrisk krets føres inn i et elektromagnetisk felt vil det kunne begynne å gå

strøm igjennom kretsen (induksjon). Av

denne grunn er det satt minsteavstander for sikker bruk av elektriske tennere i nærheten av strømførende kabler

og radiosendere.

På samme måte som at strøm kan

forsvinne ut av kretsen om det er sår i

isolasjonen på tennereledninger, vil de

samme sårene også gjøre det mulig for

strøm å finne veien inn i kretsen. Spesielt i nærheten av elektriske anlegg er

det fare for at det finnes strøm i bakken

(krypstrømmer). Orica har utarbeidet

egne sikkerhetsguider som beskriver

anbefalte sikkerhetsavstander til strømførende anlegg og radiosendere. Disse

fås ved å kontakte Orica. Ved arbeid i

nærheten av spenningssatte anlegg skal

anleggseier kontaktes før oppstart. Ulike anleggseiere kan ha egne føringer

for hvilke produkter som kan anvendes

uavhengig av de avstander det opereres

med i ovennevnte guider.

Vi får ofte spørsmål om sikkerhet i

forhold til lynnedslag. Når lynet slår

ned, vil strømmen gå ut i jorden rundt

nedslagsstedet og om det er elektriske

tennere til stede der vil disse kunne gå

av. Vi poengterer også at elektroniske

tennere har innebygde sikkerhetsbarrierer mot dette, noe som gjør de sikrere enn de elektriske tennerne, men

siden det alltid vil være en viss sannsynlighet for lynnedslag direkte i salva, er

det uansett forbundet med stor fare å

oppholde seg i nærheten av en salve i

tordenvær og det skal derfor alltid evakueres når dette står på.

Nøysomhet

Generelt er nøkkelen til å lykkes med en

salve med elektriske tennere følgende:

• En tennplan tilpasset salven

• Et tennapparat som er tilpasset salvestørrelse og tennertype

• Kjenne til elektriske farekilder og

eliminere disse så langt det lar seg gjøre

• Balansere paralelle serier i tennerkretsen. Motstanden i seriene skal være

så lik som mulig og de skal ohmes hver

for seg for å kontrollere dette.

• Utvise forsiktighet ved lading, kobling

og dekking.

Nærhet til elektriske høyspentanlegg gir utfordringer både i forhold til sikkerhetsavstander og krav til tung dekking av

salver. Salven på bildet er ikke ladet med elektriske tennere, men med Unitronic 600 elektroniske tennere.

34 Fjellsprenger’n Spesial

OPPTENNING AV SALVER MED

ELEKTRISKE TENNERE

1. En Klasse 3 (VA) tenner har en motstand på ca. 3,5 ohm uavhengig av

ledningslengden:

Antall tennere x motstand per tenner

Eksempel: 10 x 3,5 ohm = 35 ohm

Anbefalinger for motstandsberegning

Ved kobling av en salve med elektriske tennere skal salvens motstand beregnes og

deretter kontrollmåles.

Eksempler:

2. Motstanden ved parallellkobling av serie:

Seriemotstand

Antall serier

Eksempel: 35 ohm = 12 ohm 3

Motstand i serier som skal parallellkobles er må være lik. Maks. avvik 5%. +-

Observer at ledningene ikke skal kuttes!

3. Totalmotstand

Parallellmotstand + tendkabelensen motstand:

Eksempel: 12 ohm + 5 ohm = 17 ohm

Foto: Einar Gjærevold

Fjellsprenger’n Spesial 35

Foto: Einar Gjærevold

For sikker og vellykket sprengning med

elektriske tennere må man:

• Ha en tennplan som er tilpasset

salven

• Ha et tennapparat som er tilpasset

salvestørrelsen og den type tennere

som brukes.

• Kjenne til de elektriske farekilder

som finnes på arbeidsstedet og

eliminere disse.

• Når det er behov for parallell-

kobling, dele salven i like store

grener, koble ledningene riktig og

teste salvens deler omhyggelig før

skyting.

(Se enkle beregningsmetoder).

Bruk aldri tennere av ulike fabrikat og

klassei samme salve, det vil med stor

sannsynlighet føre til forsagere fordi

tennerne har ulike elektriske egenskaSIKKERHET VED BRUK AV ELEKTRISKE TENNERE

Feil bruk av tennere kan forårsake skade på person eller eiendom. Tennere skal håndteres, lagres og

brukes bare etter gjeldende forskrifter. Defekte tennere eller produkter utgått på dato destrueres

etter gjeldende bestemmelser eller returneres til leverandør etter avtale.

per. Av samme årsak, bruk heller ikke

tennere fra ulike produsenter i samme

salve.

De tennere som selges av Orica og som

beskrives i det følgende er bare beregnet for opptenning av sprengstoffer i

borehull. Et unntak er bruk av elektrisk

tenner opptenning av Exel™-salver, da

skal tenneren dekkes godt med grus eller borkaks. Standard tennerne må heller ikke brukes i miljøer som kullgruver

eller lignende der eksplosive gass- eller

støvblandinger kan forekomme.

De måleinstrumenter, tennapparater

og ledninger som brukes for opptenning, kontroll og kobling av elektriske

tennersalver må være typegodkjente.

Grupper og klasser

Elektriske tennere inndeles i 4 grupper

eller klasser ut fra de elektriske egenskapene. Betegnelsen gruppe er det

tradisjonelle norske begrepet med inndelingen 1, 2 og 3. Etter den nye europeiske standarden er tennerne delt inn

i klassene 1, 2, 3 og 4.

Sikkerhetsavstand til høyspentledninger

På steder hvor det kan oppstå fare for

utilsiktet tenning pga. krypstrømmer

og lignende skal det brukes trege tennere i Klasse 3.

For å unngå utilsiktet tenning i nærheten av høyspentledninger skal følgende

minimumsavstander overholdes.

Avstand til luftledning er oppgitt

som horisontalavstand. Avstand til

jordkabel er oppgitt som totalavstand.

Tabellen nedenfor tar ikke hensyn til

eventuelle krypstrømmer.

Spenning (kV)

Horisontal avstand til luftledning, m Avstand til jordkabel, m

Klasse 1

(Gr. 1)

Klasse 3

(Gr. 2)

Klasse 1

(Gr. 1)

Klasse 3

(Gr. 2)

0,4 - 6 20 5 2 2

7 - 12 50 5 3 2

13 - 24 70 5 6 2

25 - 52 100 6 10 3

53 - 72,5 200 6 16 3

72,6 - 123 200 10 16 10

124 - 245 200 12 16 16

> 245 200 16 16 16

Om man er i tvil, eller de gitte avstander ikke

overholdes, anbefaler vi bruk av Exel™ eller

elektroniske tennere.

NB! Husk ventetid ved eventuelle forsagere:

10 min ved bruk av elektriske- og Exel™-tennere,

og 30 min dersom det benyttes svartkruttlunte og

fenghette.

36 Fjellsprenger’n Spesial

Sikkerhetsavstand til radiosendere

Stasjonære sivile radiosendere på frekvens

over 30 MHz, innebærer så liten fare for

utilsiktet tenning at man i praksis kan se

bort fra disse. Det samme gjelder radiosendere med mindre enn 5W utgangseffekt uten hensyn til frekvensen. Følgende

avstander ved sprengning nær radiosender over 5W og/eller lavere enn 30 MHz

skal overholdes.

Utstrålt effekt

kw (kilowatt)

Avstand i meter

Klasse 1 (Gr. 1) Klasse 3 (Gr. 2)

1 40 20

5 75 37,5

10 95 47,5

50 150 75

100 200 100

200 250 125

300 300 150

500 350 175

750 400 200

1000 500 250

2000 650 325

Utstrålt effekt

w (watt)

Avstand i meter

Klasse 1 (Gr. 1) Klasse 3 (Gr. 2)

5 4 2

10 10 5

50 15 7,5

100 20 10

200 25 12,5

300 30 15

500 35 17,5

Radiosenderens effekt og frekvens fåes

ved å kontakte sendestasjonen. De oppgitte avstander gjelder ikke for radaranlegg. Mobiltelefoner vil normalt oppfylle

betingelsen om frekvens er større enn 30

MHz. Kontakt forøvrig produsent eller leverandør.

Om man er i tvil, eller de gitte avstander ikke overholdes, anbefaler vi bruk

av Exel™ eller elektroniske tennere.

Foto: Einar Gjærevold

Fjellsprenger’n Spesial 37

Foto: Einar Gjærevold

Økt fokus på sikkerhet gjør at man oftere

må dekke salver der andre sikkerhetstiltak

ikke er tilstrekkelige. Ved alle sprengninger der det benyttes dekking, tung eller

lett, er det alltid en risiko for at dekningsmateriellet kan skade tennerledninger og

koblingsblokker på salva. Dette utgjør da

videre en fare for gjenstående sprengstoff

etter at salva er skutt. Uavhengig av om

det benyttes elektrisk, ikke-elektrisk eller

elektroniske tennere, må man ta hensyn

til ledninger og blokker og se til at disse

ikke kommer i klem under mattene og at

man får brudd i tennsystemet.

ULIKE TENNSYSTEMER

Elektriske tennsystemer har den fordelen av at man ikke har noen tennere som

ligger oppå salva. Det er hovedsaklig

brudd i tennerledninger er den største

riskoen ved dekking av disse. Man kan

ved å måle motstanden i tennkretsen ha

en viss kontroll på om man har koblet

med alle tennerne, men det er fortsatt

fare for at det er skade på tennerledninger og at det er jordfeil i kretsen.

Dette kan føre overslag mellom tennerledninger og stålwiren i skytematten.

Det begrensede antallet forsinkernummer gjør riktignok at salvestørelsen begrenser seg selv. Ved sprengninger intil

høyspentledninger vil også dette gi begrensninger på bruken av denne typen

tennere.

Høyspentkabler er derimot ikke noe

problem om man går over til ikke-elektriske tennsystemer som Exel™. I tillegg

har man i prinsippet tilgang på ubegrenset antall nummer ved bruk av

koblingsblokker. Koblingsblokkene på

overflaten vil da igjen stå i fare for å,

på samme måte som tennerledningene

og plastslangene, komme i klem under

dekkingen, og man har ingen mulighet

til å kontrollere tennsystemet etter at

ØKT FOKUS PÅ

DEKKING AV SALVER

I fjellsprengning er det steinsprut fra salver som utgjør den største faren for skade på tredjemann

og omgivelsene. Et av de viktigste sikkerhetstiltakene som gjøres ved sprengningsarbeider er

derfor å dekke salvene. Espen Hugaas

Nitro Consult AS

Dekking med tunge matter kan bety ekstreme belastninger på tennsystemene.

38 Fjellsprenger’n Spesial

mattene er lagt på plass.

Elektroniske tennsystemer som unitronic™600 gir både fleksibiliteten med

et stort antall nummer (som man velger

fritt innen for en totaltid på 10 000 ms)

samt en full testfunksjon som både gir

muligheten til å holde øye med jordfeil/

strømlekkasje og i tillegg kommunisere

med hver enkelt tenner for kontrollere

at denne er koblet med. Ladestrømmen som benyttes i et elektronisk tennsystem er mye lavere enn i et elektrisk

tenn-system, dette minsker i sin tur

faren for overslag ved dårlige koblinger

eller skader på isolasjonen rund tennerledningene. I forhold til høyspentkabler

er Unitronic™ 600 sikrere i forhold til

elektriske tennere og gi rlangt på vei

samme fordeler som Exel systemet her.

Det er utarbeidet egne avstandstabeller

for dette. Ta kontakt med Orica for å få

mer opplysninger om dette.

STOR BELASTNING

En skytematte veier mellom 1500 og

2000kg og på en salve kan det derfor

ligge mange tonn med dekningsmatter

oppå tennerlegninger og koblingsblokker.

Om en tennerledning eller Exel ™-slange

da blir liggende over en kant på en stein,

er det lite som skal til for at det blir sår

i isolasjonen eller brudd i ledningen. Ved

bruk av elektriske tennere vil man til en

viss grad kunne oppdage dette ved hjelp

av ohmmeteret, og ved bruk av elektroniske tennere som unitronic™ 600 vil testfunksjonen gi svar på om kretsen er hel

og om alle tennere er koblet inn i kretsen.

Ved bruk av ikke-elektriske tennsystemer

som Exel™, er man derimot uvitende om

skader på tennsystemet helt til salva trekkes av og mattene tas bort igjen.

Uavhengig av hvilket tennsystem som benyttes, må det alltid tas forholdsregler og

utvises forsiktighet ved dekking.

LANG ERFARING

Sprengningstekniker Jan-Egil Blix har lang

erfaring med bruk av de forskjellige tennsysteme i kombinasjon med lett og tung

dekking. – Erfaringsmessig gjør man de

samme tiltakene uansett om man benytter det ene eller andre tennsystemet. Det

er som regel tilstrekkelig å improvisere og

ta i bruk enkle hjelpemidler for å beskytte

ledninger og koblingsblokker. Strategisk

plasserte steiner eller hauger med borkaks

vil enkelt kunne ta av for vekten av skytemattene. Vi har også eksempler på salver

der vi pakker inn hver enkelt koblingsblokk i gummislanger eller foringsrør for

å forhindre deformering av disse. Det er

også viktig å ha tilstrekkelig med slakk i

tennerledninger slik at disse kan legges

bort fra skarpe kanter.

Strategisk plasserte steiner rundt koblingsblokka tar av for vekten av matten

Blix er klar på at elektroniske tennere gir

en betydelig høyere sikkerhet.

– Unitronic™600 tennerne har den fordelen at vi kan teste kontinuerlig for jordfeil mens vi dekker. Om det oppstår et

brudd eller en skade på tennerledningene vil man kunne stoppe opp, fjerne den

sist lagte matten og feilsøke under den.

Vi kan spare mye tid på at vi kan utbedre feil med en gang og at man slipper å

ta av alle mattene for å lete etter feilen.

Spesielt vil det på store salver gi en tidsbesparelse om man oppdager brudd under

dekningsoperasjonen og kan utbedre feil

umiddelbart.

Til sist fremholder Blix at dekkningsoperasjonen er noe av det viktigste man gjør

med hensyn til sikkerhet når man skal skyte en salve.

– Dekningen krever fullt fokus hos både

bergsprengeren og maskinføreren som

legger på mattene. Det må være en klar

og god kommunikasjon mellom disse.

Skytemattene skal plasseres rolig og kontrollert etter bergsprengerens anvisninger.

Beskyttelse av Exel™-slanger og koblingsblokker med steiner og borkaks

Her ser vi hvordan steiner er plassert for beskyttelse av Exel™-systemet før

dekningsmattene legges på.

Fjellsprenger’n Spesial 39

TENNERE, KOBLINGSENHETER OG STARTERE SKAL

ALLTID BEHANDLES VARSOMT OG BESKYTTES MOT

STØT OG SLAG AV ENHVER ART.

Bestemmelsen om tennpatron

tolkes slik at det alltid skal brukes

tennpatron/primer som beskytter

tenneren.

Tenneren gir en rettet virkning og skal

derfor alltid peke i detonasjonsretningen.

Det er klart at sikkerheten under

bruk vil avhenge av måten tennerne

behandles på. Man må aldri banke

på en tenner eller forsøke å brekke

den. Ladestokken må ikke støtes så

hardt i borhullet at tenneren kommer i

beknip eller at isolasjonen på ledningen

eller Exel™-slangen skades.

Tenneren skal ikke settes på skrå inn i

sprengstoffpatronen, men mest mulig

i lengdeaksen av patronen. Om tenneren settes på skrå kan den lettere sette

seg fast i borhullsveggen og brekkes

av under ladearbeidet. Dessuten er

det fare for at ufullstendig initiering

oppstår. Det må brukes tennpatron

av patronert sprengstoff eller primer.

Hele tenneren må være omsluttet av

sprengstoff for å beskytte tenneren.

Tenneren må føres forsiktig inn i tennpatronen. For at det ikke skal bli for

stor belastning på tenneren ved innføring i tennpatronen, bør det brukes

en dor (messing eller aluminium) eller

en trepinne for å lage hull for tenneren.

En dor, eller en trepinne egner seg bedre

til å bore hull i patronen enn tenneren

selv. Tennere som er blitt bøyet eller

knekt må ikke brukes.

For at belastningen på tenneren skal

bli mindre må det slås to halvstikk med

tennerledningen eller Exel™-slangen

rundt tennpatronen.

Bruk av dor av messing, aluminium eller trepinne gjelder også

for dynamitter i papir og rør.

40 Fjellsprenger’n Spesial

Elektronisk tennsystem Bulksystem Logistikk

unitronic™ 600 er utviklet for å gi

høy presisjon og fleksibilitet til et

elektronisk tennsystem som er tilpasset steinbrudd og de fleste dagbrudd. unitronic™ 600 er enkelt å

lære og bruke.

Centra™ Gold er et pumpbart

emulsjonssprengstoff utviklet for

rasjonell lading ved sprengnings-arbeider over jord.

Oricas egenutviklede leveringssystem gir anledning til å lade ulike

densiteter i ett og samme borehull.

Orica har et unikt logistikksystem og

en distribusjonskjede som sikrer at

kundene får det de skal ha til avtalt

tid. Vi har bulkstasjoner, tyngdepunktlagre og forhandlere fordelt over hele

Norge. Det gjør at vi alltid er tilgjengelige, vi er aldri langt unna, og kan

levere til kundene i løpet av kort tid.

DEN ULTIMATE

KOMBINASJONEN

Orica Norway AS

Postboks 614

3412 Lierstranda

Tlf. 32 22 91 00

Fax 32 22 91 01

[email protected]

www.orica.com

Fjellsprenger’n Spesial 41

Vi får med jevne mellomrom henvendelser på spesielle sprengningsjobber

der det skal brukes sprengstoff for å

rive små og store konstruksjoner av stål

og betong.

Det er spektakulært både når det går

bra og når det ikke går som planlagt

ved demoleringssprengning som f. eks

riving av boligblokker, fabrikkpiper,

siloer og høye master. På innslagene

som vises i nyhetssendinger på TV og

nett er det fullt hus og hornmusikk hver

gang og man kan se hvordan skyskrapere og sportarenaer imploderer med millimeternøyaktighet, kun etterlatt av en

sky av støv. Det som virker så enkelt og

greit ved bruk av sprengstoffmengder

som kan virke forbausende lave sammenlignet med det vi er vant til å bruke på vanlig norsk fjell, er i sannheten

sluttresultatet av mange måneder og år

med planlegging og forbarbeider. Å rive

et bygg på denne måten er i mange

tilfeller vel så komplisert som å bygge

den samme konstruksjonen. Demoleringssprengning er et eget fagfelt og

krever mer kompetanse om bygg og

konstruksjoner enn om sprengning i

seg selv.

Ut i fra media kan man få intrykk av at

vi i norge så og si ikke driver med denne

typen sprengning. Sannheten er at det

skjer oftere enn vi tror, det er bare det

at stål og betongsprengning her hjemme i stor grad er av den mindre sprektakulære typen. Det kommer stadig større

og bedre maskiner på markedet til anvendelse til riveformål, og sannheten er

at de aller fleste bygg og konstruksjoner

effektivt kan rives maskinelt. Sprengstoffet kommer først til anvendelse når

tung armerte betongfundamenter og

stålkonstruksjoner i spenn skal deles

opp. Selvfølgelig finnes det unntak her

til lands der man faktisk river konstruksjonen med sprengstoff.

BETONG

Betong i seg selv er å anse som et relativt lettsprengt materiale sammenlignet

med en typisk norsk bergart. Det som

kan gjøre sprengning av betong noe mer

komplisert er tilstedeværelsen av armering. En armert betongkonstruksjon består som kjent av to veldig ulike materialer. Den trykksterke betongen i selskap

med den strekksterke stålarmeringen gir

tilsammen et anvendelig materiale som vi

ser rundt oss hver dag og som har gitt oss

moderne underverker som for eksempel

Trollplattformen. På samme måte som de

to ulike materialtypene gir suveren stabilitet og styrke til konstruksjoner, gir de

tilsvarende utfordringer ved sprengning.

Når det blir utsatt for sprengstoff oppfører den harde og sprø betongen seg

svært forskjellig i forhold det relativt myke

og plastiske stålet i armeringen.

De som har prøvd seg på sprengning av

armerte betongkonstruksjoner har nok

erfart at det kan være trøblete på flere

måter. For det første kan det være frustrerende å bore i armert betong, og valg

av borutstyr vil være kritisk for i hvor

stor grad man får satt hullene der man

vi ha de.

Når man så har fått boret der man skal

og salva er skutt, vil man kanskje se at

betongen er fullstendig pulverisert, mens

armeringen er mer vridd og vrengt og det

er ikke sikkert at selve konstruksjonen

er så oppdelt som man skulle ønske.

En dynamittladning i et borhull i armert

betong vil kunne kappe armeringen i

SPRENGNING

AV STÅL OG BETONG

Espen Hugaas

Orica Norway AS

Vi ser det i nyhetssendingene. Et fantastisk skue der

skyskrapere og andre større og mindre konstruksjoner

blir lagt kontrollert ned med millimeterpresisjon. Bak

showet som varer noen få sekunder ligger det dager,

uker og år med planleggingsarbeid.

Foto fra Orica Denmark AS

42 Fjellsprenger’n Spesial

som ligger i umiddelbar nærhet, men

bare noen få hulldiametre på utsiden

kan jernet virke nærmest uberørt. Man

må med andre ord kanskje måtte bore

mye og tett for å oppnå ønsket effekt.

Spesifikk ladning for sprengning i betong

vil, avhengig av kvalitet og armering ligge mellom 0,3 og 6 kg/m3

. Som alltid må

mengden sprengstoff avveies i forhold til

omgivelsene.

STÅLSPRENGNING

Ved sprengning av stål, anvendes det ladninger som har til hensikt å kappe opp

kontruksjonen eller konstruksjonsdelen

i mindre biter, tilsvarende det man gjør

med en skjærebrenner eller kuttskive. Til

dette er det utviklet egne typer ladninger.

RETTEDE LADNINGER

Ved detonasjon av en ladning, vil energien forplante seg vinkelrett fra hele

ladningens overflate. Dette betyr at

overflatens form er bestemmende for i

hvilken retning energien utbereder seg

mot omgivelsene. For å utnytte seg av

lager man ladninger med en spesiell

form som konsentrerer energien i en

retning. For å øke effekten ytterligere

kan man i tillegg utforme ladningen

med innlegg av metall. Når detonasjonen i sprengstoffet virker på metallet,

blir dette flytende og med en hastighet

tilsvarende detonasjonshastigheten eller høyere, skytes det ut en metallstråle

som brenner seg igjennom konstruksjonen som en skjærbrenner. Det finnes

en rekke ulike typer kutteladninger,

både fleksible og ikke fleksible. Det finnes også egne sirkulære ladninger som

festes direkte på kamjern eller stålwire

og kan kutte disse. Noen ladningetyper

kommer ferdig produsert med sprengstoff, mens andre er tomme skall som

fylles med sprengstoff på stedet. Ved

bruk av rettede ladninger bør det alltid

anvendes sprengstoffer med rask detonasjonshastighet.

OMGIVELSER

Sprengning av både betong- og stålkontruksjoner innebærer som regel at en del

av sprengstoffet omsettes på overflaten

konstruksjonen. Dette vil potensielt kunne

gi svært høye lufttrykkstøt på omgivelsene. Ved å bruke ulike forsinkertider vil man

på samme måte som ved fjellsprengning

redusere mengden sprengstoff per intervall, men man vil allikevel komme ned mot

en minimun som er størelsen på minste

ladning. På grunn av dette vil derfor ofte

omfanget av slike sprengningsjobber bli

begrenset og man må regne med å gjøre

ekstra sikringstiltak mot skade på omgivelsene. Nitro Consult AS har utstyr for

måling av miljøparametre som vibrasjoner,

støy og lufttrykkstøt. Vi kan også bistå

med å beregne miljøbelastinger fra slike

sprengninger.

Kilder:

• Stig O. Olofsson - Applied Explosives technology

for Construction and Mining, 2002.

• Jørgen Schneider m fl.

- Kursmateriale Betong-sprengning 2013

Eksempler på rettede ladninger. Eksempel på stålplate kuttet med lineære rettede ladninger

Sprengning av høyspentmast med lineære rettede

ladninger og unitronic™600 tennsystem.

Fjellsprenger’n Spesial 43

Enkle

beregningsmetoder

Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen

Denne delen av Fjellsprenger’n er en oppdatert og utvidet versjon av ”Enkle beregningsmetoder”. Det kan synes

gammeldags at det forsatt lages tabeller for sprengning med borserie 11 og patronerte sprengstoffer, men vi vet at i enkelte

situasjoner med rystelser etc. kan dette være den eneste løsningen. Videre sprenges det faktisk forsiktig i kjellere under hus,

og sprengning av betong for å avdekke armering på brokar etc. er mer og mer vanlig.

Vi vil på det sterkeste presisere at de verdier som er gitt i tabellene er veiledende, og baserer seg på middels

sprengbart fjell. Tabellene og verdiene er bare ment som et utgangspunkt for egne vurderinger og beregninger,

opplegget på det enkelte sprengningssted er det fortsatt skytebasen som har ansvaret for.

Når det gjelder detaljer angående tennere, sprengstoffer og systemer, henvises til våre Tekniske datablader, som du finner

på www.orica.com.

Når det gjelder Lover og Forskrifter henviser vi til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Telefon: 33 41 25 00.

www.dsb.no

Pallsprengning - Bruk av patronerte sprengstoffer - Flåsprengning - Regulær pallsprengning -

Bruk av Bulksprengstoffer - Sprengning av grøfter - Normal grøftesprengning -

Forsiktig grøftesprengning - Kabelgrøfter - Grunne grøfter - Spretting/knusing av stein -

Grøftesprengning i vannsyk jord - Stubbesprengning - Oversikt sprengstoffsortiment

Foto: Einar Gjærevold

44 Fjellsprenger’n Spesial

E

E

Vp h0

Qp

Qb

Qtot

L

H

u

Vp

PALLSPRENGNING

Generelle råd ved pallsprengning

Ved ladning må man tenke på at uønsket kast av fragmenter vanligvis kommer fra salvens framkant. Derfor bør man ved

lading av borehull i første rast foreta en vurdering av hvert enkelt hull før ladningsmengden bestemmes. Et gunstig tiltak

kan være å legge sprengstein som dekning foran pallen (i tillegg til påkrevet dekning). Ved pallhøyde over 10 meter eller

ved oppsprukket berg det vurderes 2 tennere pr hull.

H (m) Pallhøyde/grøftedybde

L (m) Borehullslengde

Vp (m) Praktisk forsetning

Vt (m) Teoretisk forsetning

E (m) Hullavstand

u (m) Underboring

Qb (kg) Bunnladning

Qp (kg) Pipeladning

Qtot (kg) Total ladning

q (kg/m3) Spesifikk ladning

db (mm) Hulldiameter i bunn

h0 (m) Uladet del (fordemning)

Fjellsprenger’n Spesial 45

Tabellenes verdier skal betraktes som veiledende. Ved lettsprengt fjell eller tungsprengt fjell bør forsetningen justeres noe.

En mindre prøvesalve kan gi indikasjon på fjellets sprengbarhet.

I tabellene der patronerte sprengstoffer benyttes, forutsettes det at bunnladning med papirpatroner stukes noe sammen ved hjelp

av ladekjepp. Verdiene for pipeladning er beregnet ut fra at patroner/pølser/rør bare slippes ned i hullet. Ved middels sprengbart fjell

er det på bakgrunn av erfaring tilsiktet en spesifikk ladning på ca 0,5 kg/m3.

BRUK AV PATRONERTE SPRENGSTOFFER

Bore – og ladetabeller

Disse tabellene er basert på følgende forutsetninger:

• Lettsprengt fjell: Teoretisk forsetning (Vt) = 45 x db

• Middels sprengbart fjell: Teoretisk forsetning (Vt) = 40 x db

• Tungsprengt fjell: Teoretisk forsetning (Vt) = 35 x db

• Reduksjon for borehullsavvik og ansettfeil, Vpraktisk = 80% x Vt

• Underboring (u) = 1/3 av forsetningen (Vp)

• Hullavstand er tilnærmet lik teoretisk forsetning (E = Vt)

• Bunnladningens høyde er tilnærmet lik (Vp) praktisk

• Fordemning forutsettes 75 – 100 % av (Vp) praktisk

• Spesifikk ladning (q) er beregnet ut fra pallhøyde (H)

• Tabellene gjengitt i det følgende angir verdier beregnet ved middels sprengbart fjell, og tar hensyn til hullhelning

ved beregning av hulldybden.

• Merk at pallhøyder lik V eller mindre karakteriseres som flåsprengning og krever tettere boremønster. Hulldybde

må aldri være mindre enn korteste borstang, 60 cm.

Foto: Einar Gjærevold

46 Fjellsprenger’n Spesial

FLÅSPRENGNING LAVE PALLER. (HÅNDHOLDT)

Pallhøyde

(H),

m

Borehulls

lengde

(L),

m

Forsetning

(Vp),

m

Hullavstand

(E),

m

Bunnladning

(Qb),

kg

Pipeladning

(Qp),

kg

Total

ladning

(Qtot),

kg

Spesifikk

ladning

(q),

kg/m3

0,20 0,60 0,40 0,50 0,040 - 0,040 1,00

0,40 0,70 0,40 0,60 0,060 - 0,060 0,63

0,60 0,90 0,50 0,70 0,125 - 0,125 0,60

0,80 1,20 0,60 0,80 0,200 - 0,200 0,52

1,00 1,40 0,80 1,00 0,400 - 0,400 0,50

Borserie 11 (34 - 29 mm), hullhelning 3:1 (18 grader)

Bunnladning: Eurodyn™ 2000 25 mm x 180 = 0,125 kg eller 22 mm x 180 = 0,093 kg

Pallhøyde

(H),

m

Borehulls

lengde

(L),

m

Forsetning

(Vp),

m

Hullavstand

(E),

m

Bunn

ladning

(Qb),

kg

Pipe

ladning

(Qp),

kg

Total

ladning

(Qtot),

kg

Spesifikk

ladning

(q),

kg/m3

1 1,40 0,80 1,00 0,40 - 0,40 0,50

2 2,40 1,00 1,20 1,20 - 1,20 0,50

3 3,50 1,00 1,20 1,00 0,80 1,80 0,50

4 4,60 1,00 1,20 1,00 1,40 2,40 0,50

5 5,60 1,00 1,20 1,00 2,00 3,00 0,50

Borserie 11 (34 - 27 mm), hullhelning 3:1 (18 grader)

Bunnladning: Eurodyn™ 2000 25 mm x 180 = 0,125 kg. Pipeladning: Eurodyn™ 2000 22 mm x 180 = 0,093 kg

REGULÆR PALLSPRENGNING

Pallhøyde

(H),

m

Borehullslengde

(L),

m

Forsetning

(Vp),

m

Hullavstand

(E),

m

Bunnladning

(Qb),

kg

Pipeladning

(Qp),

kg

Total

ladning

(Qtot),

kg

Spesifikk

ladning

(q),

kg/m3

2 2,50 1,20 1,50 2,00 - 2,00 0,56

3 3,70 1,40 1,80 3,80 - 3,80 0,50

4 4,70 1,40 1,80 2,50 2,20 4,70 0,47

5 5,80 1,40 1,80 2,50 3,40 5,90 0,47

6 6,90 1,40 1,80 2,50 4,50 7,00 0,46

7 8,00 1,40 1,80 2,50 5,60 8,10 0,46

Hulldiameter 45 mm, hullhelning 3:1 (18 grader)

Bunnladning: Eurodyn™ 2000 35 mm x 380 = 0,5 kg. Pipeladning: Eurodyn™ 2000 30 mm x 380 = 0,4 kg

Fjellsprenger’n Spesial 47

Pallhøyde

(H),

m

Borehullslengde

(L),

m

Forsetning

(Vp),

m

Hullavstand

(E),

m

Bunn

ladning

(Qb),

kg

Pipe

ladning

(Qp), kg

Total

ladning

(Qtot),

kg

Spesifikk

ladning

(q),

kg/m3

3 3,50 1,20 1,50 3,10 - 3,10 0,57

4 4,60 1,50 1,80 2,50 2,50 5,00 0,46

5 5,60 1,60 2,00 3,10 4,20 7,30 0,46

6 6,60 1,60 2,00 3,70 5,00 8,70 0,45

8 8,70 1,60 2,00 3,70 7,50 11,20 0,44

10 10,70 1,60 2,00 3,70 10,50 14,20 0,44

Hulldiameter 51 mm (2”), hullhelning 5:1 (11 grader)

Bunnladning: Eurodyn™ 2000 40 mm x 380 = 0,625 kg. Pipeladning: Eurodyn™ 2000 35 mm x 380 = 0,5 kg

Pallhøyde

(H), m

Borehulls

lengde

(L), m

Forsetning

(Vp), m

Hull

avstand

(E), m

Bunn

ladning

(Qb), kg

Pipe

ladning

(Qp), kg

Total

ladning

(Qtot), kg

Spesifikk

ladning

(q), kg/m3

4 4,60 2,00 2,50 7,70 2,8 10,5 0,52

5 5,60 2,00 2,50 7,70 4,1 11,8 0,47

6 6,70 2,00 2,50 7,70 6,9 14,6 0,49

8 8,80 2,00 2,50 7,70 12,5 20,2 0,50

10 10,80 2,00 2,50 7,70 18,1 25,8 0,52

12 12,80 2,00 2,50 7,70 22,2 29,9 0,50

Bunnladning: Eurodyn™ 2000 55 x 560 mm = 1,92 kg. Pipeladning: Senatel™ 53 x 525 mm = 1,39 kg

Hulldiameter 64 mm (2 1/2”), hullhelning 5:1 (11 grader)

Pallhøyde

(H), m

Borehulls

lengde

(L), m

Forsetning

(Vp), m

Hullavstand

(E), m

Bunn

ladning

(Qb), kg

Pipe

ladning

(Qp), kg

Total

ladning

(Qtot), kg

Spesifikk

ladning

(q), kg/m3

4 4,60 2,20 2,80 11,30 2,0 13,3 0,54

5 5,60 2,40 3,00 12,50 5,7 18,2 0,59

6 6,70 2,40 3,00 12,50 9,6 22,1 0,60

8 8,90 2,40 3,00 12,50 17,2 29,7 0,60

10 11,0 2,40 3,00 12,50 25,0 37,5 0,61

12 13,0 2,40 3,00 12,50 32,6 45,1 0,61

14 15,0 2,40 3,00 12,50 40,4 52,9 0,61

Hulldiamete 76 mm (3”), hullhelning 5:1 (11 grader)

Bunnladning: Eurodyn™ 2000 65 x 500 mm = 2,5 kg. Pipeladning: Senatel™ 62 x 530 mm = 1,92 kg

48 Fjellsprenger’n Spesial

BRUK AV BULKSPRENGSTOFFER

For å ha kontroll på ladningsmengden, må man før det lades, ha regnet ut teoretisk, hvor mye sprengstoff som skal lades i

hullene. Man må også være ekstra observant på hvordan pallfronten ser ut når man lader første rast. Dette på grunn av at

borehullsavvik og/eller kraftig bakbryting/sidebryting fra forrige salve kan resultere i ujevn og oppsprukket stuff, noe som

kan medføre for tette tak og derved ukontrollert kast.

Hulldiameter

mm

Areal pr hull

m2

Forsetning (V)

m

Hullavstand (E)

m

64 5 2 2,5

76 6,0 - 8,75 2,0 - 2,5 3,0 - 3,5

89 9,0 - 12,0 2,5 - 3,0 3,5 - 4,0

102 12,0 - 15,75 3,0 - 3,5 4,0 - 4,5

Typiske bormønster under normale forhold

Ladningsmengde bulksprengstoff pr. meter borehull, kg/m.

Avhengig av tetthet (densitet).

OBS: Diameterslitasje på borkrone vil redusere energimengden pr. meter.

Borehullsdiameter Volum Sprengstoffdensitet kg/liter

Tommer mm l/m 0,80

kg/l

0,85

kg/l

0,90

kg/l

0,95

kg/l

1,00

kg/l

1,05

kg/l

1,10

kg/l

1,15

kg/l

1,20

kg/l

Sprengstoffmengde pr. meter, kg

2 51 2,00 1,60 1,70 1,80 1,90 2,00 2,10 2,20 2,30 2,50

2,5 64 3,20 2,60 2,70 2,90 3,10 3,20 3,40 3,50 3,70 3,90

3 76 4,50 3,60 3,90 4,10 4,30 4,50 4,80 5,00 5,20 5,40

3,5 89 6,20 5,00 5,30 5,60 5,90 6,20 6,50 6,80 7,20 7,50

4 102 8,20 6,50 6,90 7,40 7,80 8,20 8,60 9,00 9,40 9,80

Centra™ Gold er et sprengstoff som leveres direkte i

borehullet. Under produksjon og lading tilsettes en komponent

som gjør at sprengstoffet utvider seg i borehullet. Fordi

sprengstoffet utvider seg, er ladeteknikken annerledes enn

for Exan™. Slangen må føres til bunnen av borehullet slik

at det sikres god kontakt med primeren og slik at det ikke

oppstår vannlommer/blanding av vann/emulsjon. Ladehøyde

bestemmes av skytebasen og tilpasses til lokale forhold.

Ved hulldyp over 10 meter og der hvor fjellforholdene tilsier

det, anbefaler vi både bunn- og topprimer. En anvendelig

bunnprimer for de fleste forhold er Pentex™500, men en

enda tyngre primer gjør det lettere og raskere å få ned primeren i vannfylte borehull. Ved bruk av dynamitt som bunnprimer

må det benyttes minimum en hel plastpølse.

Med to tennere i hullet anbefaler vi at bunntenneren har lavere nummer enn topptenneren. Som topp-primer kan f. eks. brukes

Eurodyn™ 2000 35 x 380 mm.

Bruk av bulkemulsjon

Fjellsprenger’n Spesial 49

SPRENGNING AV GRØFTER

Grøftesprengning skjer i fjell som er mer innspent enn ved pallsprengning, og den spesifikke ladning vil normalt være

omtrent 0,8 – 1,2 kg/m3 i middels sprengbart fjell. Når dybden er stor i forhold til bredde øker innspenningen, og den

spesifikke ladningen kan øke med opptil 40 %.

Vi har i denne brosjyren valgt å gi forslag til ladningsberegning på 2 ulike måter, fra et diagram og ved hjelp av tabeller.

Eksempel ved sprengning av grøfter

En grøft sprenges med bredde B = 1,4 m og dybde D = 2,0 m b.s. 11, middels sprengbart fjell. Beregn ladningsmengde

pr. hull.

Det brukes 3 hull i bredden

Forsetning V = 0,8 m

m3 fjell pr. hull = 1,4 x 2,0 x 0,8 = 0,75 m3

3

I figuren finner vi spesifikk ladning q = 0,9 kg/m3

Ladningsmengden pr. hull = 0,75 m3 x 0,9 kg/m3 = 0,68 kg

Vanlig sprengstoff forbruk ved fortløpende serie-sprengning av grøfter opptil ca. 3 m dype. For grøftedybder 4 – 6 m må

verdiene økes med opptil 20 – 40%.

0

0,2

0,4

2,0

1,8

1,6

1,4

1,2

1,0

0,8

0,6

Kg. dyn / m3 fjell (teor.)

1,21,00,80,60,40,20 Grøftebredde i meter

Forholdsvis tungsprengt fjell

Meget lettsprengt fjell

50 Fjellsprenger’n Spesial

Normal grøftesprengning

Borserie 11 (29 - 34 mm), hullhelning 3:1 (18 grader)

Disse tabellene forutsetter at det ikke er krav til gjenstående vegg og således har alle borehull

samme ladning.

Sprengstoff : Eurodyn™2000 patroner Ø 22 eller 25 mm

Eksempel:

Grøftebredde 2,0 m, dybde 3,0 m.

Samlet ladning 4 hull i bredden 1,2 x 4 kg = 4,8 kg. Teoretisk volum V x B x H = 0,85 x 2,0 x 3,0 = 5,1 m3.

Spesifikk ladning q for grøftesalve = 4,8/5,1 = 0,94 kg/m3.

Grøftedybde,

(H)

m

Borehullslengde (L)

m

Forsetning

(Vp)

m

Bunnladning

(Qb)

kg

Pipeladning

(Qp)

kg

Total ladning

(Qtot)

kg

Uladet del

(h0)

m

1,00 1,60 0,75 0,30 0,05 0,35 0,85

1,50 2,10 0,85 0,45 0,15 0,60 0,90

2,00 2,60 0,95 0,50 0,30 0,80 0,90

2,50 3,10 0,95 0,55 0,40 0,95 0,90

3,00 3,70 0,95 0,70 0,50 1,20 0,90

3,50 4,20 0,95 0,80 0,60 1,40 0,90

4,00 4,70 1,00 0,80 0,70 1,50 0,90

B / 3

B / 3

2 4 6

1 3 5

1 3 5

V

3 V

Bunnbredde

B

2 4 6

B / 3

Fjellsprenger’n Spesial 51

Bordiameter 2 ” (51 mm), hullhelning 3:1 (18 grader)

Eksempel:

Grøftebredde 2,0 m, dybde 3,0 m.

Velger å bruke 4 hull i bredden.

Samlet ladning 4 hull = 1,65 x 4 kg = 6,4 kg.

Teoretisk volum V x B x H = 1,1 x 2,0 x 3,0 = 6,6 m3.

Spesifikk ladning q for grøftesalven 6,4/6,6 = 0,97 kg/m3

Grøftedybde,

(H)

m

Borehullslengde

(L)

m

Forsetning

(Vp)

m

Bunnladning i kg pr. hull

B = 1,0 m

3 hull i bredden

Bunnladning i kg pr. hull

B = 1,5 - 2,0 m

3 hull i bredden

Pipeladning

(Qp)

kg

1,00 1,40 0,80 0,20 0,25 0,20

1,50 2,00 1,10 0,30 0,40 0,35

2,00 2,50 1,10 0,40 0,55 0,50

2,50 3,10 1,10 0,50 0,65 0,75

3,00 3,60 1,10 0,60 0,75 0,90

3,50 4,10 1,10 0,75 0,95 1,10

4,00 4,60 1,10 0,90 1,15 1,30

Borserie 2 ” (51 mm), hullhelning 3:1 (18 grader)

B / 3

B / 3

2 4 6

1 3 5

1 3 5

V

3 V

Bunnbredde

B

2 4 6

B / 3

52 Fjellsprenger’n Spesial

Grøftedybde

(H)

m

Borehullslengde

(L)

m

Forsetning

(Vp)

m

Bunnladning

(Qb)

kg

Uladet del

(h0)

m

Bunnladning

(Qb)

kg

Uladet del

(h0)

m

0,30 0,50 0,30 0,05 0,35 0,03 0,40

0,40 0,60 0,40 0,06 0,40 0,04 0,45

0,50 0,70 0,40 0,08 0,45 0,05 0,55

0,60 0,80 0,40 0,10 0,50 0,06 0,60

0,80 1,00 0,40 0,12 0,70 0,08 0,80

1,00 1,20 0,40 0,14 0,90 0,10 1,00

Bunnbredde

0,4 - 0,8 m.

2 hull i bredden

0,8 - 1,2 m. 3 hull i bredden

1,2 - 2,0 m. 4 hull i bredden

Grunne Grøfter

Ladning : Eurodyn™2000 patroner Ø 25 mm, stampet.

Pipeladning : Eurodyn™2000 patroner Ø 22 mm

Borserie 11 (29 - 34 mm), hullhelning 3:1 (18 grader)

Eksempel:

Grøftebredde 0,7 m, dybde 0,8 m.

Ladning 3 hull i bredden 3 x 0,08 = 0,24 kg.

Teoretisk volum V x B x H = 0,4 x 0,7 x 0,8 = 0,224 m3.

Spesifikk ladning for salven 0,24/0,224 = 1,07 kg/m3.

Dersom bredden er stor i forhold til dybden, kan ladningen reduseres noe.

Fjellsprenger’n Spesial 53

Faren for sprut krever korrekt plassering av hull og ladning,

og det anbefales god dekning. Så langt det er mulig, bør

påleggsladning unngås med mindre det er fri sprengning.

Ved innboret ladning brukes normalt 50 – 100 g/m3. Det bores

hull med dybde ca 55 % av steinens tykkelse. Om steinen er

langstrakt, bør det bores flere hull, men den totale ladning skal

fordeles jevnt mellom disse.

Om det brukes ett hull, er Eurodyn™ 22 eller 25 mm mest

praktisk, ved flere hull kan Pentex™ 25/25F 15 x 150 være

anvendelig. Hullet eller hullene må fordemmes godt.

Spretting

1,1 x 1/

2 t

50 - 100 g/m3

stein

50 - 100 g/m3

stein 1/

3 l 1/

3 l 1/

3 l

t

t ~ ~ ~

Spretting

Grøftesprengning i vannsyk jord

Ved rensing av gamle grøfter samt sprengning i våtmark kan man selv lage en passende ladning: Eurodyn™ 25 x 180 mm

patroner festes til detonerende lunte (10 g/m) med elektrikertape med 0.1 - 0.2 m avstand mellom patronene. Man får på

denne måten en letthåndterlig ladning som har en ladningskonsentrasjon på ca. 0.3 - 0.4 kg/m. Ladningsstrengen graves

eller trykkes ned ca. 0.2 m.

Stubbesprengning

Ladning i stubbe/rot: Eurodyn™ 0.02 - 0.03 kg per dm av stubbens

diameter.

Ladning under stubbe/rot: Eurodyn™ 0.2 - 0.3 kg per dm av stubbens

diameter. Ladningen plasseres ca 0.5 m under stubben.

54 Fjellsprenger’n Spesial

OVERSIKT SPRENGSTOFFSORTIMENT

Diameter x lengde,

mm

Nettovekt

kg/kasse

Patronvekt

ca. kg

Ladningskonsentrasjon

kg/m

Eurodyn™ 2000, papirpatroner

22 x 180 25,0 0,09 0,50

25 x 180 25,0 0,12 0,69

30 x 180 25,0 0,18 0,99

25 x 380 25,0 0,25 0,66

30 x 380 24,0 0,40 1,05

35 x 380 25,0 0,50 1,32

40 x 380 25,0 0,63 1,64

Eurodyn™ 2000, plastpølser

45 x 540 25,0 1,04 1,93

50 x 540 25,0 1,56 2,89

55 x 560 25,0 1,92 3,43

60 x 540 25,0 2,08 3,86

65 x 500 25,0 2,50 5,00

75 x 540 25,0 3,13 5,80

85 x 540 25,0 4,17 7,72

Eurodyn™ 3000, plastpølser

50 X 540 25,0 1,55 2,92

55 X 560 25,0 1,92 3,43

Centric™ 2000, plastpølser

45 x 540 25,0 1,04 1,93

50 x 540 25,0 1,56 2,89

55 x 560 25,0 1,92 3,43

60 x 540 25,0 2,08 3,86

65 x 500 25,0 2,50 5,00

75 x 540 25,0 3,13 5,80

85 x 540 25,0 4,17 7,72

Fjellsprenger’n Spesial 55

Centric™ Magnasplit™, rørladninger

25 x 1100 23,0 0,68 0,62

29 x 1100 23,3 0,93 0,85

32 x 1100 23,2 1,16 1,05

39 x 1100 22,8 1,75 1,59

Centric™ Magnasplit™ 1, rørladninger

17 x 4640 19,0 0,095 0,21

22 x 1000 18,5 0,370 0,37

32 x 1000 19,9 0,795 0,79

Senatel™ Powerfrag™, plastpatroner

33 x 530 25,0 0,54 1,02

38 x 525 25,0 0,71 1,35

42 x 530 25,0 0,89 1,68

53 x 525 25,0 1,39 2,64

62 x 530 25,0 1,92 3,62

70 x 540 25,0 2,00 3,70

Kemix A, rørladninger

17 X 100 24,0 0,22 0,22

22 x 1000 23,1 0,42 0,42

25 x 1000 22,0 0,55 0,55

29 x 1000 22,2 0,74 0,74

32 x 1000 22,5 0,90 0,90

39 x 1000 24,5 1,29 1,29

Senatel™ Powersplit™, kontursprengstoff

Diameter

22/32/45mm

Ta kontakt med din Orica-representant for nærmere

opplysninger

Diameter x lengde

mm

Nettovekt

kg/kasse

Patronvekt

ca. kg

Ladningskonsentrasjon

kg/m

56 Fjellsprenger’n Spesial

Retur: Orica Norway AS

Postboks 614

3412 Lierstranda

Orica Norway AS

Postboks 614

3412 Lierstranda

Tlf. 32 22 91 00 Fax 32 22 91 01

[email protected]

www.orica.com