Dette sjekkes på ultralydundersøkelsen

Alle gravide i Norge får tilbud om ultralydundersøkelse rundt uke 18. Da undersøkes fosterutviklingen og eventuelle avvik.

INGEN GARANTI: Selv om svært mange avvik kan oppdages, kan ultralyd aldri gi noen garanti for at fosteret er friskt. Foto: Scanpix
INGEN GARANTI: Selv om svært mange avvik kan oppdages, kan ultralyd aldri gi noen garanti for at fosteret er friskt. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hensikten med ultralydundersøkelsen er å fastsette termin, se om det er flere enn ett foster, avgjøre hvor morkaken ligger og gjøre en orienterende undersøkelse av anatomien til fosteret, opplyser helsenorge.no.

Ultralyd av foster

Ved undersøkelsen starter man med å gjøre målinger av fosterhodet, kroppen og av lårbeinet. Disse målene brukes til å bestemme svangerskapslengden og til å beregne termin.

- Ultralydundersøkelsen gjøres av jordmødre eller leger med spesialtrening i ultralyd. De fleste foster er friske, men noen foster har alvorlige avvik. Her er det et stort spekter fra bagateller til store alvorlige og dødelige tilstander som kan oppdages, sier Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin.

Ifølge Helsedirektoratet forekommer det utviklingsavvik hos ca. 3 prosent av alle fostre.

Eggebø forteller at det er mulig å oppdage både mindre alvorlige avvik som leppe, -kjeve, -ganespalte eller klumpfot og alvorlige tilstander som manglende nyrer, hjerne og hjertefeil.

- Selv om svært mange avvik kan oppdages, kan ultralyd aldri gi noen garanti for at fosteret er friskt. Fosteret kan ligge vanskelig til for undersøkelse, overvekt hos mor begrenser billedkvaliteten og noen avvik er alltid vanskelig å oppdage. Spesielt gjelder dette hjertefeil. 50-70 prosent av alvorlige hjertefeil blir oppdaget før fødselen.

LES OGSÅ: Termindato - terminkalkulator, slik beregnes din fødselstermin

Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin Foto: Privat
Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Komplikasjoner i svangerskapet

Dette sjekkes, ifølge Eggebø:

  • Hjernen. Hos noen foster mangler kraniet, og da vil ikke hjernen utvikles. Dette er selvsagt et svært alvorlig avvik, og barnet vil dø straks etter fødselen. Ved undersøkelsen ser man også etter tegn til hydrocephalus (vannhode) og om lillehjernen ser normal ut.

  • Ansiktet. Ser etter leppe, -kjeve, -ganespalte.

  • Ryggraden. Man undersøker om det er tegn til ryggmargsbrokk

  • Ekstremiteter. Armer og føtter blir undersøkt og man ser spesielt etter skjevstillinger i anklene, såkalt klumpfot.

  • Brystkassen og lungene. Blir nøye undersøkt, og man ser etter tegn til brokk i mellomgulvet. Dette er et alvorlig avvik fordi tarmene kommer opp i brysthulen og hindrer lungene i å utvikle seg normalt.

  • Hjertet. Et stort spekter av hjertefeil, alt fra mindre alvorlige til svært alvorlige feil kan oppdages. Det er viktig å oppdage hjertefeil som skal opereres straks etter fødselen. Disse kvinnene henvises til Rikshospitalet før fødselen.

  • Buken. Man undersøker om magesekken er synlig. Hvis den mangler kan det tyde på stenose (fortetting) i spiserøret. Det kan også oppstå fortetninger lenger ned i tarmen (tolvfingertarm, tynntarm eller tykktarm). Tarmen blir i slike tilfeller utvidet.

  • Bukveggen. Ser etter brokk i navlen eller om tarmene er kommet ut i fostervannet gjennom et hull i bukveggen (gastroschise). Denne siste tilstanden er viktig å oppdage fordi det er ganske greit å operere barnet like etter fødselen.

  • Urinveiene. Ser om nyrene er tilstede, om de er normale og om det er tegn til hydronefrose (utvidelse av nyrebekkent). Urinblæren blir også undersøkt. Foster som mangler nyrer eller har nyrer som ikke fungerer vil ikke produsere fostervann, og da vil heller ikke lungene utvikles.
UKE 17-19: Ultralydundersøkelsen gjøres av jordmødre eller leger med spesialtrening i ultralyd Foto: Scanpix
UKE 17-19: Ultralydundersøkelsen gjøres av jordmødre eller leger med spesialtrening i ultralyd Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Fosterets utvikling fra uke til uke

Tilbys fostervannsprøve eller morkakeprøve

- Uke 17-19 er den beste tiden å utføre ultralydundersøkelsen. Da har fosteret blitt så stort at det ofte er lett å undersøke. Alvorlige avvik kan også oppdages i første trimester, men i Norge er det bare kvinner over 38 år har et offentlig tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester. Sent i svangerskapet kan det være vanskelig å se detaljer fordi beindannelsen i skjelettet lager skygge, sier Eggebø.

Hvis det oppdages avvik får paret nøye informasjon om det som er funnet. Man pleier å tilby fostervannsprøve, eller morkakeprøve fordi en del avvik kan være forbundet med kromosomavvik, forklarer Eggebø.

LES OGSÅ: Artikler og legesvar med fagfelt graviditet

Svangerskapsavbrudd

Noen avvik er så alvorlige at det kan være snakk om svangerskapsavbrudd.

- Vår jobb er å gi informasjon slik at paret kan ta en veloverveid beslutning på hva man skal gjøre videre. Noen søker om svangerskapsavbrudd. Etter svangerskapsuke 12 må en slik søknad behandles av ei nemnd. Ved alvorlige avvik kan svangerskapsavbrudd innvilges fram til uke 22. Ved helt sikkert dødelige tilstander (for eksempel manglende hjerne) kan avbrudd også innvilges seinere i svangerskapet.

- For de fleste er ultralydundersøkelsen en stor glede og de fleste tenker ikke på at noe kan være galt. Det blir derfor et stort sjokk hvis noe er galt med svangerskapet. Nøye informasjon og god oppfølging er svært viktig for disse kvinnene, sier Eggebø.

LES OGSÅ: Downs syndrom

NIPT

NIPT (Non-invasiv prenatal test) er en annen godkjent metode innen fosterdiagnostikk. NIPT er en risikofri blodprøve som blir tatt av den gravide for å analysere fosterets arvestoff, opplyser helsenorge.

NIPT er presis for å påvise, eller avkrefte om fosteret har downs syndrom (trisomi 21). Testen kan også påvise de langt sjeldnere tilstandene trisomi 13 (Pataus syndrom), 18 (Edwards syndrom), men er da noe mindre presis, ifølge helsenorge. NIPT kan svært nøyaktig avsløre barnets kjønn.

I Norge er ikke NIPT et tilbud til alle gravide. Testen tilbys bare dersom en KUB-test, også kalt dobbel eller duotest, viser en sannsynlighet høyere enn 1:250 for at fosteret har trisomi 13, 18 eller 21.

KUB-test er en kombinasjon av ultralydundersøkelse mellom uke 11 til 14 og blodprøve av mora. Gjennom disse testene beregnes en sannsynlighet for at fosteret har bestemte kromosomavvik.

- NIPT kan også tilbys dersom den gravide har økt risiko for å få et barn med alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom. Det vil si en alvorlig arvelig sykdom som i hovedsak rammer gutter. Da gjøres NIPT for å bestemme fosterets kjønn, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

Artikkelen er opprinnelig skrevet av journalist Caïssa Gjølberg i 2015. Revidert av journalist Nora Lindtner 2020.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring