Mest sannsynlig stammer kofta fra Valle i Setesdal, og den ble vanlig da mennene gikk over fra korte til lange bukser. Før dette var det vanlige plagget en kupte, altså kufte, i vadmel. De første strikketrøyene ble kalt bondingstrøye eller spitekupto, og ordet lusekofte finnes ikke i skriftlige kilder før i 1921. Det kan likevel ha blitt brukt muntlig siden trøyenes opprinnelse rundt 1840 for å skille dem fra andre strikkede trøyer.
Setesdølene strikket både luer og strømper på 1700-tallet, men ifølge samfunnsforskeren Eilert Sundt var setesdalsjentene verken blant de ivrigste eller flinkeste spinnerskene i Norge, og da kjøpegarnet kom i salg rundt 1850, fikk strikkingen et oppsving. Omtrent samtidig kom også tynt og mykt broderigarn i sterke farger i handelen, det såkalte sephyrgarnet, og det ble tatt i bruk på broderier rundt halsåpning og på mansjetter på trøya, i tillegg til seler på kvinnestakken, brystsmekke og vest på mannsdrakta.
Mange av de gamle koftene er strikket på maskin, og det er funnet strikkemaskiner i Setesdal som stammer fra slutten av 1800-tallet. Med en strikkemaskin kunne man strikke en kofte på en dag, og dette førte også til at koftene fikk en stor utbredelse. Trøyene, eller jakkene, som har åpning helt ned foran, er ikke del av den tradisjonelle klesskikken i Setesdal og ble lansert på 1920-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.